Innledning

Her finner du rettsboka med vedtekter fra lagets oppstart i 2008. Medlemsliste med skyldørefordeling og stemmeantall er kommet feil ut under formateringen. Oppdatert medlemsliste med skyldørefordeling vil bli lagt ut på egen side. Vedtektene vil også bli oppdatert etter endringer gjort på årsmøte. Dersom noen medlemmer mangler papirversjon av rettsboka så kan leder maile den i pdf versjon slik at det blir korrekt utskrift. 

Rettsbok

Sør-Troms jordskifterett

Rettsbok

Sak: 1910-2003-0010 Røkenes m.fl, gnr. 70 m.fl.
Gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76 , 77 i Lavangen kommune


Påbegynt: 02.06.2005

Avsluttet: 02.04.2008


JORDSKIFTERETTSMØTE JORDSKIFTERETTSMØTE
Rettsmøtedag: 02.06.2005
Sted: Lotternes grendehus i Lavangen kommune.
Sak nr.: 10/2003-19.10 Røkenes m.fl.
Saka gjelder: Krav om sak etter jordskifteloven § 88a og § 2 c
Rettens formann: Jordskiftedommer Øystein Nilsen
Meddommere: Jarle Ottesen, 9350 Sjøvegan
Gunhild Okstad, 9350 Sjøvegan
Protokollfører: Dommeren
Saka er krevd av: Oddbjørn Christensen, Gunnar Jan Røkenes, Terje Sørensen
Til behandling: 1. Fremming av saka
Parter:   XXXXX Fjernet pga personvern  XXXXX
Prosessfullmektig:

Advokat Inger-Lise N. Rekve, Hansmarkv. 61, 9013 TROMSØ
Representerer Oddbjørn Christensen og Gunnar Jan Røkenes

Eiendommene ligger i Lavangen kommune.

Til stede:
Oddbjørn Christensen, Sølvi Christensen, Jan Røkenes, Gunnar Jan
Røkenes, Anton Holtet, Ole Arne Sveinsen, Tormod Berg, Martin
Fredheim, Sverre Dag Solhaug, Oddny Røkenes, Jørgen Egil
Jørgensen, Terje Sørensen, Brynjar Nicolaisen, Bjørn Aa, Rune Andre
Gjertsen, Ole Albin Gjertsen, Ivar Johan Gabrielsen, Bjørnar Sæterbø,
Ragnvald Karstein Karlsen, Finn Skog, Rolf Harald Hansen, Alf Jonny
Hanssen, Jens Nikolai Gjertsen, Dagfinn Lind, Dagrunn Irene
Mathisen

Øvrige parter var lovlig innkalt, men møtte ikke.

Saken er krevd av Oddbjørn Christensen, Gunnar Jan Røkenes og Terje Sørensen
De øvrige rekvirentene v/Rune Gjertsen, Ole Gjertsen, Rolf Hansen, Liv Lind og Dagfinn
Lind har trukket seg fra kravet.

På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom ingen merknader til innkallingen til møtet
eller til rettens sammensetting. Ingen kjente til forhold som tilsa at retten var inhabil.

Videre ble partene gjort kjent med at saken var blitt overført til jordskiftedommer Øystein
Nilsen ved Nord-Troms jordskifterett som settedommer som følge av at jordskiftedommer
Rolf Nilsen i Sør-Troms jordskifterett er inhabil i saken.

Partslista ble gjennomgått.

Følgende dokument ble framlagt:

1. Krav om jordskifte, datert 07.07.2003
2. Innkalling til dagens møte, datert 27.04.2005 og 19.05.2005
3. Utskiftningsforretning over garden Røkenes utmark, datert 02.08.1872
4. Brev fra Kjell Jakobsen til Ofoten og Sør-Troms jordskifterett, datert 09.09.2003
5. Brev fra Jan Røkenes m.fl. til Ofoten og Sør-Troms jordskifterett, datert 25.08.04
6. Brev fra Sølvi og Oddbjørn Christensen til Nord-Troms jordskifterett, datert
27.04.2005
7. Brev fra Bjørn Aa til Nord-Troms jordskifterett med 2 vedlegg, datert 05.05.05
8. Brev fra Oddbjørn og Sølvi Christensen til Nord-Troms jordskifterett, datert
02.06.05.
9. Brev fra Gunnar Røkenes til Nord-Troms jordskifterett, datert 02.06.05
10. Notat fra teknisk sjef Albert Pedersen ang. gjerdekostnader, datert 01.06.05
11. Forsikring fra jordskiftemedommere Gunhild Okstad og Jarle Ottesen, datert
02.06.05
12. Fullmakt fra Terje Sørensen til Sølvi Christiansen
13. ” ” Ann Britt Bertheussen til Kjell Villy Jakobsen
14. ” ” Arne Sten Bjøklund til Dagrun Irene Mathisen
15. ” ” Ludvik Olsen til Dagfinn G. J. Lind
1910-2003-0010 Røkenes m.fl, gnr. 70 m.fl.Nord-Troms jordskifterett


16. ” ” Kjell Jakobsen til Bjørn Aa
17. ” ” Berta Aa til Bjørn Aa
18. ” ” Reidar Røkenes til Oddny Røkenes
19. ” ” Johanna Sæterbø til Bjørnar Sæterbø
20. ” ” Olaf-Arild Olsen til Dagfinn Lind
Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning.

Partene ble formant og forklarte seg.

Jordskifteretten gjorde slikt

VEDTAK:

Hva saken gjelder:

Oddbjørn Christensen m.fl. har krevd jordskiftesak som omfatter bruksordning av gjerding
og avklaring av beiterett på gardene, gnr 70 (Røkenes), gnr 71 (Marines), gnr 72 (Hestnes),
gnr 73 (Kjeiprød), gnr 74 (Keiprødplassen), gnr 75 (Reinland) og gnr 76 (Skjellnesplassen) i
Lavangen kommune. I forbindelse med avklaring av gjerderegler mellom inn-og utmark på
ovennevnte gardsnummer, har det oppstått tvist om beiteretten mellom de enkelte
gardsnummer. Oddbjørn Christensen og Gunnar Jan Røkenes hevder det foreligger
gjensidig beiterett mellom gardsnummerne, mens motparten hevder at det ikke er felles
beiterett mellom gardsnummerne. For å avklare dette spørsmålet har de krevd rettsutgreiing
etter jordskifteloven § 88 a. Jordskifteretten vil først ta stilling til fremming av
rettsutgreiinga for å avklare beiteretten før den fremmer en eventuell bruksordning av
gjerding på den aktuelle strekningen.

Oddbjørn Christensen, eier av gnr 70/1, fikk ordet og forklarte seg.

Bakgrunnen for kravet var problemer med gjerding mellom inn-og utmark fra Sandneselva
på gnr 70 (Røkenes) til Plasselven på gnr 76 (Kjeiprødplass). På mange av eiendommene er
utmarksgjerdet dårlig vedlikeholdt og enkelte steder mangler også gjerde helt. Dette fører til
at dyra kommer ned på vegen og til bebyggelsen som skaper problemer for trafikken og
beborene i området. Ønske er å få et sammenhengende gjerde på denne strekningen som vil
være til nytte for samtlige parter.

I tillegg mente han det var nødvendig å få avklart beiteretten mellom gnr 70, 71, 72, 73, 74,
75 og gnr 76. Han mente dyra alltid hadde beitet i utmarka på tvers av gardsgrensene og at
det derfor forelå gjensidig beiterett i området mellom eiendommene.

Oddbjørn Christensen la ned slik påstand:

1. Saken fremmes til å gjelde rettsutgreiing etter jordskifteloven § 88 a på gnr 70, 71,
72, 73, 74, 75 og gnr 76.
Gunnar Jan Røkenes og Terje Sørensen sluttet seg til Christensen sitt syn og påstand.

Bjørn Aa, medeier av gnr 72/1, fikk ordet.

Han mente det ikke var felles beite mellom garden Hestnes, gnr 72 og Røkenes, gnr 70. Han
viste i denne forbindelse til tidligere skylddelingsforretning på eiendommen og tidligere

1910-2003-0010 Røkenes m.fl, gnr. 70 m.fl.Nord-Troms jordskifterett


rettspraksis. Som følge av det ikke var felles beite mellom gardene mente han at han heller
ikke var pliktig til å gjerde mellom inn-og utmark. Bjørn Aa mente videre at han ikke skulle
dekke noen kostnader verken med gjerding eller saken for øvrig og at saken på dette
grunnlag måtte avvises.

Bjørn Aa la ned slik påstand:

1. Saken avvises.
Jan Røkenes fikk ordet og forklarte seg.

Han mente det ikke var felles beiterett mellom gardsnummera, men kun felles beite innen
hvert enkelt gardsnummer. Røkenes opplyste videre at det aldri hadde vært gjerdet i
gardsgrensene og at dyra stort sett holdt seg innefor de enkelte gardsgrensene.

De andre partene fikk ordet og forklarte seg.

Jordskifteretten bemerker:

Retten konstanterer at det er tvist om beiteretten er felles mellom nevnte gards-nummer eller
om beiteretten kun er felles mellom bruk på de enkelte gardsnummer.
I medhold av jordskifteloven § 88 a har retten hjemmel til å fremme saken som
rettsutgreiing i områder hvor det er tvist og det foreligger sambruk/sameie i et område når
det er nødvendig å avklare dette med hensyn til en rasjonell bruk av området. Rekvirentene
har lagt ned påstand om at saken fremmes som rettsutgreiing for avklaring av beiteretten i
utmarka på gnr 70, 71, 72, 73, 74, 75 og gnr 76. Retten mener dagens situasjon med tvist om
beiteretten skaper problemer for partene som har dyr i utmarka. Spørsmålet om beiteretten
bør etter rettens syn avklares før retten tar stilling til eventuell fremme av bruksordning av
gjerding i området. I de tilfeller hvor det er tvist om bruksrettigheter som beite har
jordskifteretten hjemmel i jordskifteloven § 17 til å avsi dom.

Slutning:

1.
Saken fremmes som rettsutgreiing for avklaring av beiterett på samtlige
eiendommer med utmarksareal under gnr 70, 71, 72, 73, 74, 75 og gnr 76.
****

Under avslutningen av rettsmøtet ble partene gjort oppmerksom på at de ville bli innkalt til
nytt møte i saken i løpet av sommeren for å få avklart beiteretten.


Ingen hadde innvendinger til at innkalling til neste møte sendes i vanlig brev med minst én
ukes varsel, jf. jordskifteloven § 14.
Utskrift av rettsboka sendes partene i vanlig brev.


KOSTNADENE

ved dette møtet for jordskiftemeddommere:________________kroner 2786,


1910-2003-0010 Røkenes m.fl, gnr. 70 m.fl.Nord-Troms jordskifterett


Kostnadene vil bli fordelt på partene ved avslutning av saken.

ANKE

Det er ikke anledning til å sette fremmingsvedtaket til forhåndspåanke, jf jordskifteloven §

62.
Saka utsettes inntil videre.

*****

Retten hevet.
Lavangen, 02.06.2005


Jarle Ottesen Øystein Nilsen Gunhild Okstad
(sign.) (sign.) (sign.)


1910-2003-0010 Røkenes m.fl, gnr. 70 m.fl.Nord-Troms jordskifterett


JORDSKIFTERETTSMØTE JORDSKIFTERETTSMØTE
Rettsmøtedag: 11.08.2005
Sted: Lavangen skole i Lavangen
Sak nr.: 10/2003-19.10 Røkenes -utsatt fra 02.06.2005.
Saka gjelder: Rettsutgreiing av beiterett etter jordskifteloven § 88 a
Rettens formann: Jordskiftedommer Øystein Nilsen
Meddommere: Gardbruker Jarle Ottesen, 9350 Sjøvegan
Gardbruker Gunhild Okstad, 9350 Sjøvegan
Protokollfører: Rettens formann
Til behandling: 1. Hovedforhandling i tvist om beiterett mellom gnr 70, 71, 72, 73, 74,
75 og 76
Parter:  XXXXX Fjernet pga personvern XXXXX
Prosessfullmektig:

Advokat Inger-Lise N. Rekve, Hansmarkv. 61, 9013 TROMSØ
Representerer Gunnar Jan Røkenes, Oddbjørn Christensen

Eiendommene ligger i Lavangen kommune.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Til stede:
Sølvi Christensen m/fullmakt, Jan Røkenes m/fullmakt,
Gunnar Jan Røkenes, Anton Holtet, Ole Arne Sveinsen,
Hans Arne Nystad, Martin Edvard Fredheim, Sverre Dag Solhaug,
Oddny Røkenes m/fullmakt, Jonny Karlsen, Terje Sørensen,
Brynjar Nicokaisen, Bjørn Aa, Rune Andre Gjertsen,
Kjell Villy Jakobsen, Ole Albin Gjertsen, Ivar Johan Gabrielsen,
Johanna Sæterbø, Ragnvald Karstein Karlsen, Trond Heimdal,
Rolf Harald Hansen, Edmond M. Olsen With, Alf Jonny Hanssen,
Jens Nikolai Gjertsen, Erling O. J. Jakobsen, Arne Sten Bjørklund,
Hugo Jarle Antonsen

Øvrige parter var lovlig innkalt, men møtte ikke.

På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom ingen merknader til innkallingen til møtet
eller til rettens sammensetting. Ingen kjente til forhold som tilsa at retten var inhabil.

Partslista ble gjennomgått.

Følgende dokument ble framlagt:

21. Kopi av innkalling til rettsmøte, datert 14.06.2005
22. Fullmakt fra Reidar Røkenes til Oddny Røkenes
23. Fullmakt fra Oddbjørn Christensen til Sølvi Christensen
24. Fullmakt fra Tormod Berg til Jan Røkenes
25. Brev fra Dagrun Mathisen til Sør-Troms jordskifterett, datert 13.06.2005
26. Brev fra Oddbjørn Christensen m.fl. til Sør-Troms jordskifterett, datert
24.06.2005
27. Brev fra Ann Britt Bertheussen til Sør-Troms jordskifterett, datert 30.06.2005
28. Prosesskriv fra adv. Inger-Lise N. Rekve til Sør-Troms jordskifterett, datert
02.08.2005
29. Brev fra Dagrun Mathisen til Sør-Troms jordskifterett, datert 08.08.2005
30. Brev fra Reidar Røkenes til Sør-Troms jordskifterett, datert 08.08.2005
31. Brev fra Willy Bjørklund til Sør-Troms jordskifterett, datert 09.08.2005
32. Brev Ann Britt Bertheussen til Sør-Troms jordskifterett, datert 09.08.2005
33. Brev fra Dagny Olhaug til Sør-Troms jordskifterett, datert 10.08.2005
34. Tilsvar til Sør-Troms jordskifterett fra Kjell Jakobsen, Arne Sten Bjørklund og
Erling Jakobsen
35. Økonomisk kartverk over tvisteområdet i målestokk 1: 7500
36. N50 -kart over tvisteområdet i målestokk 1:50 000
Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning.

Partene ble formant og avga forsikring.

Partene fikk ordet, forklarte seg og la ned påstand.

Retten prøvde å få partene forlikte uten resultat.

Jordskiftedommeren redegjorde for ankereglene og den videre saksgangen.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene.
Rettens formann erklærte forhandlingene for avsluttet, og tvisten tatt opp til doms.


*****

Retten hevet.
Lavangen, 11.08.2005

Jarle Ottesen Øystein Nilsen Gunhild Okstad
(sign.) (sign.) (sign.)

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Den 26. september 2005 fortsatte jordskifteretten behandling av saken på kontoret til Nord-
Troms jordskifterett i Tromsø kommune.

Dagens møte har blitt noe mer utsatt enn planlagt pga. ferie og omberamming av andre
møter i mellomtiden.

Sak nr.: 10/2003-19.10 Røkenes -utsatt fra 11.08.2005.
Rettens formann: Jordskiftedommer Øystein Nilsen
Meddommere: Gardbruker Jarle Ottesen, 9350 Sjøvegan
Gardbruker Gunhild Okstad, 9350 Sjøvegan
Protokollfører: Rettens formann
Til behandling: Domsavsigelse i tvist om beiterett mellom gnr 70, 71, 72, 73, 74, 75
og gnr 76.

Følgende dokument ble fremlagt under dagens møte:

37. Omkostningsoppgave fra adv. Inger-Lise N. Rekve til Sør-Troms jordskifterett

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Prosessfullmektig:

Advokat Inger-Lise N. Rekve, Hansmarkv. 61, 9013 TROMSØ
Representerer Gunnar Jan Røkenes, Oddbjørn Christensen

Det ble avsagt slik

D O M:

Saken gjelder spørsmål om det foreligger felles beiterett i utmarka mellom bruk under
gardene, gnr 70 (Røkenes), 71 (Marines), 72 (Hestnes), 73 (Kjeiprød), 74 (Kjeiprødplassen),
gnr 75 (Reinland) og gnr 76 (Skjelnesplassen) i Lavangen kommune. Eiendommene
omfatter ca. 70 bruk over en strekning på ca 8 km langs sørsiden av Lavangsfjorden.
Tvisteområdet omfatter ca 28.000 daa utmark med både skog og fjell. Saken startet med
krav om bruksordning for gjerding mellom inn-og utmark fra og med gårdsnummer 70 og
til og med gnr 76, men det viste seg at det var uenighet om beiteretten lå i fellesskap mellom
gardnummerne eller kun i fellesskap innenfor de enkelte gårdsnummer. Den 02.06.2005
fremmet jordskifteretten saken som rettsutgreiing etter jordskifteloven § 88 a.

Gårdsdriften har i de senere år spesialisert seg mer på sau enn tidligere da driften på de
enkelte bruk var basert på et variert grunnlag med et mindre antall av storfe, sau og geit.
Tidligere var det langt flere bruk enn i dag som hadde dyr på beite. I dag er det kun tre av
brukene på garden Røkenes, gnr 70, som driver med sau som til sammen har ca 350
vinterfora sau. Fra Røkenes og utover til Skjelnesplass har de fleste av grunneierne lagt ned
driften på bruket sitt. Mange av plassene er også fraflyttet og blir benyttet som
fritidseiendommer.

Sølvi Christensen, Oddbjørn Christensen, Gunnar Jan Røkenes,
Terje Sørensen, Dagrun Matihsen, Reidar Røkenes, Willy Bjørklund,
Ann Britt Bertheussen, har i hovedsak gjort gjeldene:

Saken som i sin tid startet som en utgreiing av gjerdespørsmål på gårdsnummer 70 til 76 i
Lavangen kommune, har vist at det er uenighet med hensyn til beiteretten.

Gårdsnummer 70 til og med 76 danner et naturlig sammenhengende areal fra Røkenes og ut
fjorden forbi gnr 76 hvor man får en topografisk avgrensning av området gjennom et
bekkefar. Når dyrene på forsommeren ble sluppet ut i utmarka, beitet de i den grønne lia
som naturlig har dannet seg fra og med bruksnummer 70 og utover til og med gårdsnummer

76. Det faktum at det aldri har vært gjerdet i utmarka mellom disse gårdsnumrene, men kun
mellom utmark og innmark, har medført at utmarka til disse gårdsnummer dannet et naturlig
sammenhengende beiteområde.
Gjennom den tidligere eiendomsutvikling på stedet og mellom de enkelte gårdsnummer har
man ikke funnet skriftlige uttalelser om beiteretten i utmarka.
Det synes imidlertid å være klart at etter hvert som de enkelte gårdsnummer har vært
oppdelt, har man sikret formell beiterett innenfor det enkelte gårdsnummer.


Det har fra gammelt av vært praktisert felles beite i utmarka, og det har aldri vært gjerder
mellom eiendommenes utmark. I tidligere tider var det langt flere bruk som ble drevet, enn


1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


det tilfellet er i dag, og ved hvert enkelt bruk var det et varierende antall med storfe, sau og
geit. I tillegg var det hester på samtlige bruk. Kyr og geiter beitet av naturlige grunner i
eiendommens nærhet, mens sauer og hester beitet i hele den felles utmark. Utover
sommeren skjedde det også at dyr fra dette beiteområdet vandret så langt at de også blandet
seg med dyr fra andre beiteområder. Det er derfor uriktig når det har vært hevdet at dyra
bare har beitet i egen utmark innenfor det enkelte gardsnummer.


Den felles beiterett som eksisterer innenfor området kan ikke sluttes ut fra eiendommenes
adkomstdokumenter så langt vi kjenner til. Det har imidlertid vært problemer med å skaffe
lesbare adkomstdokumenter fra Statsarkivet, så det tas et forbehold om riktigheten av dette.


Den felles beiterett på gårdsnummer 70 til 76 er begrunnet i lokal sedvane gjennom all tid.
Denne sedvanen har dannet en sedvanerett eller rett gjennom alders tids bruk til felles beite.
Dette medfører at ingen av eiendommene i dag kan nekte noen av grunneierne i området å
bruke denne felles beiteretten i utmarka.


Denne praksis og etablerte rett er også i overensstemmelse med det som har vært vanlig,
spesielt i Nord-Norge; nemlig at man har en felles beiterett i utmarka.
Det vises i denne forbindelse til NOU 1980:49 Revisjon av gjerde og beitelovgivninga.


Når det har utviklet seg en slik praksis spesielt i Nord-Norge, har dette sammenheng med at
en slik utøvelse av beiteretten er det eneste praktiske og økonomiske naturlige, da
eiendommene i hovedsak er små, ofte smale, og er umulige å utnytte alene uten en massiv
gjetevirksomhet eller inngjerding av også utmarka. Det vil ut fra dette alltid være
topografiske forhold som avgjør beiteområdets grenser.


Det må legges til grunn at det er en alminnelig oppfatning at det har vært praktisert et felles
beite i utmarka, og at slikt beite i annens utmark har vært noe man hadde rett til. Det har
heller aldri fremkommet noen form for innsigelse eller protest fra grunneierhold mot denne
praksis eller denne oppfatningen.


Den beiting som har vært praktisert i området, er og har alltid vært av økonomisk betydning
for grunneierne. De har vært gjensidig avhengig av beitet og utnyttet denne felles
beiterettigheten. Dette har pågått etter all sannsynlighet i alle fall tilbake til først på 1800tallet,
og det er grunn til å tro at deltakerne fra tidligere av har vært tilnærmet likestilte
parter som har hatt gjensidig nytte av ordningen. Beiteretten har vært av vesentlig
betydning for næringsgrunnlaget i området.


En konklusjon om at det ikke foreligger en felles beiterett i utmarka under de aktuelle
gårdsnummer, vil medføre en katastrofe for de som ønsker å drive gårdsbruk i området, og
for eiendommenes verdi som grunnlag for næringsvirksomhet.
Dette igjen vil ha betydning for Lavangen kommune, da gårdene i tillegg til å bety
arbeidsplasser i primærnæringen, også gir ringvirkninger som er av stor betydning for
lokalsamfunnet.


Primært hevdes det fra denne side at det helt fra gårdene ble gått ut har vært en klar
forutsetning at beite i utmarka skulle være felles for de aktuelle gårder, som den eneste
praktiske gjennomføringen av beite. Dersom jordskifteretten kommer til et annet resultat,
hevdes det subsidiært at det er ervervet en rett til felles beite i utmarka gjennom sedvanerett
eller alders tids bruk.


1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Saken har klare paralleller til Balsfjordsaken, Rettstidene 1995, side 644. Noen av
grunneierne protesterte der mot at det forelå en felles beiterett, da dette ikke fremkom av
partenes adkomstdokumenter. De anså beiteretten som utslag av tålt bruk så lenge den ikke
var i konflikt med grunneiers egen anvendelse av egen eiendom. Da det oppsto konflikt ved
at beite med geit forringet mulighetene for utvikling av skogsdrift, fastslo Høyesterett at den
langvarige bruk hadde etablert en rettighet for gårdene til felles beite i utmarka.

I denne sak er det ingen konflikt mellom alternative bruksmetoder, men konflikten har
åpenbart sitt utspring i behovet for å opprettholde gjerding mellom inn-og utmark.

De protestene man har fått mot beiterettighetene er begrunnet i ønsket om å reservere seg
mot omkostninger knyttet til gjerdehold. Dette er ikke et argument i forhold til vurderingen
av beiterettighetene. Slike omkostninger er også mulig å søke dekket gjennom felles tiltak i
bygda som normalt ivaretas gjennom grunneierlag e.l. Det finnes også gode støtteordninger
som kan anvendes for formålet.

Sølvi Christensen, Oddbjørn Christensen, Gunnar Jan Røkenes,
Terje Sørensen, Dagrun Matihsen, Reidar Røkenes, Willy Bjørklund,
Ann Britt Bertheussen la ned slik påstand :

1.
Det er felles beiterett i utmarka mellom gårdsnummer 70, 71, 72, 73, 74,
75 og 76.
Sølvi Christensen, Oddbjørn Christensen, Gunnar Jan Røkenes la videre ned slik
påstand:

2.
Sølvi og Oddbjørn Christensen samt Gunnar Røkenes tilkjennes sakens
omkostninger.
Jan Røkenes, Tormod Berg, Anton Holtet, Ole Arne Sveinsen,
Hans Arne Nystad, Martin Edvard Fredheim, Sverre Dag Solhaug, Jorunn Karlsen
v/Jonny Karlsen, Brynjar Nicokaisen, Bjørn Aa, Rune Andre Gjertsen, Kjell Villy
Jakobsen, Ole Albin Gjertsen, Ivar Johan Gabrielsen, Johanna Sæterbø, Ragnvald
Karstein Karlsen, Rolf Harald Hansen, Edmond M. Olsen With, Alf Jonny Hanssen,
Jens Nikolai Gjertsen, Erling O. J. Jakobsen,
Arne Sten Bjørklund, Hugo Jarle Antonsen, gjorde i hovedsak gjeldene:


Det er enighet om at det foreligger felles beiterett internt på de enkelte gardsnummer, men
ikke mellom de enkelte gardsnummer. Av eldre skylddelingspapirer og
utskiftningsforretninger er det kun nevnt at beiteretten er felles mellom brukene under det
enkelte gardsnummer. Det foreligger ingen skriftlige bevis på at det er felles beiterett
mellom de enkelte gardsnummer på strekningen fra gnr 70 til gnr 76. Det har heller ikke
vært beitet i så stor grad som de saksøkte vil ha det til. De fleste dyra beitet innenfor de
enkelte gardsgrenser uten at det ble gjerdet i utmarka. De dyra som beitet på tvers av
gardsgrensene fikk lov til dette ut fra tålt bruk. Det ville være for dyrt og upraktisk og gjerde
på tvers av utmarka fra sjøen til fjells. I utgangspunktet er det få av partene som er imot at
det blir beitet i utmarka ettersom det har en positiv effekt mot gjengroing m.m. Det de fleste
er i mot er eventuell gjerdeplikt mellom inn-og utmark med de kostnadene som dette

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


medfører. Hvis dyreeierne selv hadde tatt på seg gjerdekostnadene så hadde de fått lov til å
benytte beitet på strekningen Røkenes – Skjelnesplassen.

Jan Røkenes, Tormod Berg, Anton Holtet, Ole Arne Sveinsen,
Hans Arne Nystad, Martin Edvard Fredheim, Sverre Dag Solhaug, Jorunn Karlsen
v/Jonny Karlsen, Brynjar Nicokaisen, Bjørn Aa,
Rune Andre Gjertsen, Kjell Villy Jakobsen, Ole Albin Gjertsen,
Ivar Johan Gabrielsen, Johanna Sæterbø, Ragnvald Karstein Karlsen, Rolf Harald
Hansen, Edmond M. Olsen With, Alf Jonny Hanssen, Jens Nikolai Gjertsen, Erling O.


J. Jakobsen, Arne Sten Bjørklund, Hugo Jarle Antonsen, la ned slik påstand:
1. Det er ikke felles beiterett mellom gnr 70, 71, 72, 73, 74, 75 og 76.
2. Oddbjørn Christensen og Gunnar Jan Røkenes dekker sine egne
saksomkostninger.
Jordskifteretten vil bemerke:

Jordskifteretten har gitt Oddbjørn Christensen m.fl. medhold i deres påstand om felles
beiterett.

Jordskifteretten har ved vurderingen av beiterettens utstrekning mellom gardsnummera lagt
avgjørende vekt på den lokale sedvanen, topografiske forhold og tilsvarende rettspraksis.

De fremlagte dokumenter for jordskifteretten som skylddelingsforretninger og utskiftninger
omhandler ikke spørsmålet om felles beiterett mellom de enkelte gardsnummer. De kan
derfor ikke gi noe grunnlag for å anta at det ved forretningene
ble etablert et felles beite i utmarka mellom gardsnummera.

Eldre utskiftninger og skylddelingsforretninger ble uten unntak holdt innenfor de enkelte
gardsnummer. Spørsmål om det var felles med nabogarden var derfor ikke et tema så lenge
nabobruka ikke var part i saken. Jordskifteretten mener derfor at blir feil å oppfatte det slik
at det ikke er felles beite på tvers av gardsgrensene når det står nevnt at beite er felles på
vedkommende gard hvor det er avholdt utskiftning eller skylddeling.

Det er likevel full enighet om at det foreligger felles beiterett eller ”hamnegang” innenfor de
enkelte gardsnummer. Dette fremgår også av de fremlagte skylddelingsforretninger og
utskiftningsforretninger.

Jordskifteretten er ikke i tvil om at det i lang tid tilbake har vært beitet felles på tvers av
gardsgrensene. De fleste av gardene på strekningen Røkenes -Skjelnesplassen er svært
smale i utstrekning mellom sjøen og fjellet. Området som strekker seg ca 8 km langs fjorden
omfatter ca. 72 landbrukseiendommer. Garden Marines, gnr 71, som er nabogarden til
Røkenes, er ikke mer enn 250 meter i bred ovenfor skogrensen, mens skogteigen til
Røkenes er ca 350 meter bred ovenfor skoggrensen. De andre gardsnummera varierer fra
750 meter til 2500 meter i bredden. Etter rettens syn er de topografiske forhold på
strekningen Røkenes – Skjelnesplassen av en slik art at det er naturlig for felles beite. Det
har aldri vært satt opp gjerder mellom utmarksteigene fra sjøen til fjells, kun mellom inn-og
utmark. Gjerding mellom gardsgrensene til fjells ville vært upraktisk samt svært kostbart og

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


ressurskrevende for de enkelte eiendommene. Ut fra den kjennskap jordskifteretten har til
sau på beite i utmark, vil sauen kunne streife over store avstander i løpet av sommeren hvis
det ikke begrenses av gjerding eller naturlige topografiske hinder. At sauen vil streife over
en strekning på 8 km er ikke unaturlig. Den tidlige beitingen foregår i den nedre delen av
liene i de skogbevokste områdene. Etter hvert som snøen forsvinner vil den trekke oppover
mot fjellet. Det ble også vist til at sau helt fra Gratangen har kommet over fjellet til
Lavangen.

Selv om det i dag kun er tre husdyrholdere igjen i området, er det liten tvil om at det
tidligere var langt flere bruk som hadde dyr på beite i utmarka og at de den gang også var
avhengig av at det var gjensidig felles beite. Tidligere var det også gjerdet mellom inn-og
utmark på størstedelen av strekningen.

Det avgjørende for jordskifteretten er om den langvarige bruk som har vært utøvet, gir
grunnlag for felles utmarksbeite ut fra lokal sedvane eller alder tids bruk. Begge disse
begrepene kan til dels utfylle hverandre når alle de eiendommene sedvaneretten gjelder for
har utøvet bruken i alders tid, jf Rt 1995 s. 644. Retten vil likevel legge mest vekt på den
lokale sedvanen at det har vært praktisert beite i området i over 150 år uten hensyn til
eiendomsgrenser. Etter partenes syn ble dyr sluppet ved innmarksgrensen for den enkelte
eiendom, og så streifet de fritt omkring. Dette utmarksbeitet omfattet både kyr, sau, geiter
og hester. Kyr og geiter beitet av naturlige grunner i nærheten av eiendommene, mens sauer
og hester beitet i hele utmarka. Retten mener det tidligere har vært en alminnelig oppfatning
at det har vært praktisert et felles beite i utmarka på tvers av gardsgrensene i den tro at man
hadde rett til dette. Dersom beitingen var et utslag av tålt bruk, ville den enkelte grunneier
hatt anledning til å nekte fortsatt beiting i utmarka. Det har ikke fremkommet noen form for
innsigelse eller protester mot denne praksis før i senere tid da spørsmålet om vedlikehold av
det tidligere gjerde mellom inn-og utmark dukket opp i denne saken.

Den beiting som trolig har foregått siden først på 1800-tallet, har etter all sannsynlighet
vært benyttet gjensidig mellom dyreeierne og som trolig har vært av vesentlig betydning for
næringsgrunnlaget i området.

Jordskifteretten mener den felles beitinga som har vært praktisert i området er ellers helt i
tråd med det som er vanlig i Nord-Norge, jf. NOU 1980 nr. 49. Når det gjelder rettspraksis
om felles beiterett mellom gardsnummer, vil jordskifteretten vise til Balsfjorddommen som
ble behandlet av Høyesterett i 1995, jf Rt. 1995 s. 644. Her kom Høyesterett til, ut fra den
lokale sedvanen og alder tids bruk, at det var felles beiterett mellom eiendommene på tvers
av gardsnummera i området. Jordskifteretten vil i tillegg påpeke at størrelsen på
utmarksarealet til de enkelte gardsnummera som var part i Balsfjorddommen var vesentlig
større enn gardsnummera i denne saken, noe jordskifteretten mener underbygger at det er
felles beite i området.

At beitet har vært praktisert felles mellom gnr 70 -76 har etter rettens syn sammenheng med
at en slik utøvelse av beiteretten er den eneste praktiske og økonomiske naturlige fordi
eiendommene er små og smale. Hvis man skulle holde beitingen innenfor gardsgrensene
ville man være nødt til å gjerde eller gjete i utmarka. Omfanget og størrelsen på de gårdene
som i eldre tid ble utskilt tilsier at utmarksbeitet var en overskuddsressurs uten aktuelt
reguleringsbehov. De naturlige topografiske forhold gjør det også naturlig at beitet ble
praktisert i fellesskap.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Jordskifteretten mener den langvarige bruken underbygger en lokal sedvanerett til å la dyra
beite fritt i et sambeite uten at det har vært reist innsigelse mot beitebruken. Dette er også
den eneste praktiske måten å utnytte disse områdene til, og som etter rettens syn er en fordel
for alle rettighetshavere med beitedyr.

Jordskifteretten har etter dette kommet til at det foreligger felles beiterett på tvers av
gardsgrensene på grunnlag av lokal sedvane og alder tids bruk.

Jordskifteretten legger sitt resultat til grunn for avgjørelsen av saksomkostningene. Jan
Røkenes m.fl. har tapt saken fullstendig og spørsmålet om saksomkostninger avgjøres da
etter tvistemålsloven § 172 første ledd. Ingen av unntaksbestemmelsene i annet ledd finnes
anvendelige. Oddbjørn Christensen m.fl. har krevd erstattet samlede omkostninger for
jordskifteretten med kr. 26 716,88. Jordskifteretten finner omkostningene nødvendige for å
få saken betryggende utført og legger omkostningsoppgaven til grunn for sin avgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Det er felles beiterett i utmarka mellom gnr 70, 71, 72, 73, 74, 75 og gnr 76.
2. Jan Røkenes, Tormod Berg, Anton Holtet, Ole Arne Sveinsen, Hans Arne Nystad,
Martin Edvard Fredheim, Sverre Dag Solhaug, Jorunn Karlsen,
Brynjar Nicokaisen, Bjørn Aa, Rune Andre Gjertsen, Kjell Villy Jakobsen,
Ole Albin Gjertsen, Ivar Johan Gabrielsen, Johanna Sæterbø, Ragnvald Karstein
Karlsen, Rolf Harald Hansen, Edmond M. Olsen With, Alf Jonny Hanssen,
Jens Nikolai Gjertsen, Erling O. J. Jakobsen, Arne Sten Bjørklund,
Hugo Jarle Antonsen betaler – en for alle og alle for en – saksomkostninger for
jordskifteretten til Sølvi Christensen, Oddbjørn Christensen og Gunnar Jan
Røkenes med kroner 26 716,88 innen to uker fra dommens forkynnelse, med
tillegg av forsinkelsesrente i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd
første punktum, fra forfall til betaling skjer.
3. Dommen settes til forhånds påanke til Hålogaland lagmannsrett, jf.
jordskifteloven § 62 andre ledd.
ANKE
Ankefristen er én -1 -måned fra forkynning av dommen. Eventuell anke må stiles til
Hålogaland lagmannsrett, men sendes jordskifteretten. Skriftlig anke må være
medunderskrevet av advokat. Ankereglene følger vedlagt saken.

FORKYNNING

Dommen forkynnes partene i vanlig brev med mottakskvittering.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


KOSTNADER


ved dette møtet:
Jordskiftemeddommere: ____________________________________kroner 2790,Kostnadene
vil bli fordelt ved avslutning av saken.
Neste møte i saken er utsatt på ubestemt tid.


******
Retten hevet.
Tromsø, 26.09.2005


Jarle Ottesen Øystein Nilsen Gunhild Okstad
(sign.) (sign.) (sign.)

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


JORDSKIFTERETTSMØTE JORDSKIFTERETTSMØTE
Rettsmøtedag: 29.03.2007
Sted: Lavangen sentralskole i Lavangen kommune
Sak nr.: 1910-2003-0010 Røkenes m.fl. -utsatt fra 26.09.2005.

Saken gjelder:
Krav om sak etter jordskifteloven § 2 c

Rettens leder:
Jordskiftedommer Øystein Nilsen

Meddommere:
Jarle Ottesen, 9350 Sjøvegan
Gunhild Okstad, 9350 Sjøvegan

Protokollfører:
Rettens formann

Til behandling:
1. Fremming av bruksordning for beite og gjerding

Parter: XXXXX Fjernet pga personvern XXXXX

Til stede:
Oddbjørn Christensen, Sølvi Christensen, Jan Røkenes, Gunnar Jan
Røkenes, Anton Holtet, Ole Arne Sveinsen, Hans Arne Nystad,
Martin Edvard Fredheim, Sverre Dag Solhaug, Oddny Røkenes,
Terje Sørensen, Torbjørn Karlsen, Ole Albin Gjertsen, Ragnvald
Karlsen, Rolf Harald Hansen, Edmond M. Olsen With, Jens Nikolai
Gjertsen, Dagfinn Lind

Til stede var også Torill Røkenes

De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke.

På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til
møtet eller til rettens sammensetning. Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av
rettens medlemmer inhabile.

Partslista ble gjennomgått.

Følgende dokument ble framlagt:

38. Innkalling til dagens møte, datert 20.02.2007
39. Fullmakt fra Reidar Røkenes til Oddny Røkenes
40. Fullmakt fra Sverre Solhaug til Jan Røkenes
41. Brev fra Sverre Solhaug til Sør-Troms jordskifterett, datert 28.03.2007
42. Fullmakt fra Torbjørn Karlsen til Terje Sørensen
43. Rettsbok fra Hålogaland lagmannsrett, sak 06-002695, datert 24.10.2006
Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning.
Rettens formann redegjorde for hva som skulle skje på dagens møte.


Siden forrige jordskifterettsmøte i saken, er dommen som ble avsagt av jordskifteretten
26.09.2005 blitt behandlet av Hålogaland lagmannsrett. Lagmannsretten kom til samme
resultat som jordskifteretten og stadfestet jordskiftedommen. Dommen som ble avsagt av
lagmannsretten er ikke blitt påanket og er dermed rettskraftig.


1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Etter rådslagning og stemmegivning, har jordskifteretten gjort slikt enstemmig

FREMMINGSVEDTAK:

Saken gjelder krav om bruksordning for gjerding og beite etter jordskifteloven § 2 c pkt. 1
på gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76 i Lavangen kommune for å etablere et nytt sperregjerde
mellom inn-og utmark og over utmark som strekker seg ned til vegen. Tidligere i saken er
det blitt rettslig avklart at det er felles beiterett mellom nevnte gardsnummer. Det er i dag tre
dyreeiere på Røkenes som har ca 350 vinterfora sau på beite i utmarka. Det er også noe
storfe som beiter i utmarka. I tillegg kommer streifdyr fra andre steder.

På grunn av manglende gjerding og dårlig vedlikehold av gjerde, har det i lengre tid vært et
problem at sau og storfe har kommet ned på innmarka og i bebyggelsen. Dyra har også
kommet ned på fylkesvegen som har ført til trafikkproblem.

Jan Røkenes fikk ordet og gjorde i hovedsak gjeldende:

Han mente det ikke var noe behov for gjerding for hele den strekningen kravet gjaldt.
Kostnadene med gjerdinga ville overstige nytten den enkelte eier ville ha av nytt gjerde.
I stede for å gjerde ville det vært bedre å slakte ut de dyra som trekker ned på innmarka og
vegen. Han mente derfor at saken måtte avvises.


Jan Røkenes la ned slik påstand:

1. Saken avvises.
Ragnvald Karlsen, Jens Gjertsen, Rolf Hansen, Martin Fredheim, Ole Svendsen,
Hans Arne Nystad, Anton Holtet og Edmond With fikk ordet og gjorde gjeldende:

De så ingen nytte av et nytt sperregjerde og mente de kun ville bli påført kostnader med
gjerdinga og fremtidig vedlikehold. I likhet med Jan Røkenes mente de at saken måtte
avvises.

Dagfinn Lind fikk ordet og gjorde gjeldende. Han mente sauen ikke kom ned fra utmarka
til hans innmarksteig, men etter vegen. Hvis et sperregjerde kunne hindre dyra i å komme
ned til bebyggelsen og langs vegen så mente han det kunne være nyttig at det ble gjerdet.
Lind viste videre til en tilsvarende gjerdesak i Målselv kommune hvor samtlige kostnader
med gjerdinga ble dekt av offentlige tilskudd.

Gunnar Jan Røkenes, Oddbjørn Christensen og Oddny Røkenes gjorde i hovedsak
gjeldende:

Som følge av at det er et problem at sauen trekker ned på innmarka, vegen og i bebyggelsen
er det behov for å få satt opp et felles sperregjerde på strekningen fra Røkenes til Plasselva
på gnr. 76. Den mangelfulle gjerdinga har ført til mange konflikter mellom husdyrbrukerne
og de som ønsker å få sauen bort fra hus og hager. I tillegg går det mye tid til å hente og
jage sauen bort. Det har tidligere vært gjort forsøk på å få til en gjerdeforening for å få satt i
stand gjerdene uten at det har lykkes. Gunnar Jan Røkenes mente alle grunneierne på
strekningen ville ha nytte av å få etablert et nytt sperregjerde og at hver enkelt grunneier
måtte ha ansvar for gjerdinga over sin eiendom. I eldre tid hadde det vært en etablert praksis
at den enkelte grunneier gjerda mellom inn-og utmark og selv hadde vedlikeholdsansvaret
for sin gjerdestrekning.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Gunnar Jan Røkenes, Oddbjørn Christensen og Oddny Røkenes la ned slik påstand.

1. Saken fremmes
Terje Sørensen fikk ordet og gjorde i hovedsak gjeldende:

I dag er det et stort problem at sauen og til dels rein kommer ned til bebyggelsen og etter
vegen. Ved siden av skader som dyra forårsaker i hager og innmark er det et problem at
sauen trekker ned på fylkesvegen. Det er også vanskelig å få sove om natta med støy fra
bjellene til sauen. Han påpekte at det tidligere hadde vært praksis i området at grunneierne
hadde gjerdet mellom sin egen inn-og utmark og hatt ansvar for vedlikeholdet av gjerdet.
I de senere år har vedlikeholdet av gjerdene blitt forsømt, noe som har ført til at dyra
kommer ned på innmarka og i bebyggelsen. Alle ville ha nytte av å få satt i stand et
skikkelig sperregjerde som holder dyra vekk fra innmarka og bebyggelsen. Han sluttet seg
til Gunnar Jan Røkenes sin påstand om at saken måtte fremmes.

Jordskifteretten bemerker:

For å fremme en jordskiftesak er det et vilkår i jordskifteloven at eiendommer er vanskelig å
utnytte på tjenlig måte etter tid og tilhøve, jf. jordskifteloven § 1. Saken kan også fremmes
for de av eiendommene hvor eierne ikke har møtt opp i dagens rettsmøte, jf. jordskifteloven
§ 14, 1. ledd.

For det andre må nytten for den enkelte eiendom være større enn eventuelle kostnader og
ulemper, jf. jordskifteloven § 3 a.

Jordskifteretten har hjemmel i jordskifteloven § 2 c pkt. 1 til å holde bruksordning der det er
sambruk mellom eiendommer. I denne saken foreligger det sambruk som følge av at det er
felles beiterett mellom eiendommene. Med bakgrunn i jordskifteloven § 2 c pkt.1 vil retten i
slike områder kunne gi regler om bruken av eiendommene. Videre har jordskifteretten
hjemmel i jordskifteloven § 52 å holde gjerdeskjønn som en del av jordskiftesaken.

Det er rettskraftig avgjort at det er felles beiterett i utmarka mellom gnr. 70, 71, 72, 73, 74,
75 og gnr. 76. Jordskifteretten mener det er vanskelig å utnytte eiendommenes utmark til
beiting på nevnte gardsnummer så lenge det mangler et sperregjerde mellom inn-og utmark.
Mangel på sperregjerde skaper i dag store vansker og ulemper for dyreeierne som har dyr på
beite ettersom dyra kommer ned på innmarka, bebyggelsen og vegen. Jordskifteretten mener
derfor at vilkåra for fremming av sak etter jordskifteloven § 1 er oppfylt.

Etter gjerdeloven § 7 kan nabo kreve gjerdehold av nabo der gjerde er til nytte for hver
enkelt eiendom forutsatt at det er klart at begge eiendommene samlet sett har større nytte av
gjerdet enn kostnaden. Det er altså et vilkår for å pålegge gjerdeplikt at gjerdet skal skille
mellom naboeiendommer. I følge rettspraksis vil en bruksrettsgrense likestilles med en
nabogrense i lovens forstand. Dette ble blant annet stadfestet i Frostating lagmannsrett, jf.
RG 1981 s. 592. Beiterettshavere vil derfor regnes som nabo mot innmarkseier.

Selv om det ikke er fremlagt dokumentasjon på at det har vært større beiteskader på
innmark og i hager som har utløst krav om erstatning, vil det fort kunne oppstå en slik
situasjon i fremtiden hvis dyra fortsatt trekker ned på innmark og i bebyggelsen. Når det
gjelder nyttevurderingen er det ikke bare den økonomiske nytte som skal tillegges vekt.
Foruten rene beiteskader på innmark og i hager, vil partene også ha nytte av at man ikke blir

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


forstyrret av sau om natta samt at man ikke får problemer med dyr på vegen. Manglende
gjerdehold på en eiendom vil ofte føre til problemer for andre i nabolaget. Etter rettens
mening vil et sperregjerde løse disse problemene og føre til økt trivsel i bygda uten
irritasjon for beboere og trafikanter. Dyreholdere vil også ha positiv nytte av et sperregjerde
ved at dyra ikke skaper konflikter og utrivsel i bygda. Slike konflikter kan i ytterst fall føre
til at man legger ned gardsdriften med dyr.

Retten ser heller ikke bort fra at en inngjerding kan øke eiendommens verdi siden en slipper
plager med dyr. Selv om mange av grunneierne i dag ikke har dyr på beite, vil det være
mulig å leie ut sin beiterett til andre og dermed få inntekter fra dette.

Når det gjelder spørsmålet om utslakting av dyr som trekker ned på innmarka, vil det etter
rettens mening være vanskelig og kostbart å slakte ut alle de sauene som trekker ned mot
innmarka. Dette vil blant annet kunne føre til at man mister gode produksjonsdyr i
besetningen og dermed tap av inntekter.

Retten vil videre påpeke at det i all hovedsak er mindre eiendommer det er snakk om å
gjerde over. Gjerdekostnadene for den enkelte grunneier vil derfor ikke bli så høye etter at
offentlig tilskudd er trekt fra.

Gjennom jordskiftesaken vil partene bli organisert gjennom et beitelag eller et utmarkslag
som skal ta seg av organiseringen av beite og gjerdinga. Laget kan søke kommunen om
offentlig tilskudd til gjerdinga. Etter et notat fra landbrukssjefen i kommunen kan det gis
opptil 50 % tilskudd av de totale kostnadene. I følge et kostnadsoverslag som
landbrukssjefen har utarbeidet, vil oppsett av nettinggjerde med gjerdemateriell og arbeid
utgjøre kr. 52,-per meter. Med 50 % i tilskudd vil kostnadene utgjøre ca. kr. 25,-per meter.
Gjerdekostnadene kan bli enda mindre hvis en del av gammelt gjerdemateriell kan benyttes
om igjen.

Hovedreglen i den gamle gjerdeloven, Lov om jords fredning av 16.mai 1860, var at
gjerdeplikt forelå på innmark og mellom innmark og utmark. Denne gjerdeplikten var uten
vilkår, mens det i den nye gjerdeloven fra 5. mai 1961 ble innført et vilkår i § 7 om en
vurdering av forholdet nytte og kostnad ved stadfesting av gjerdeplikt.

I følge partsforklaringene og fremlagt dokumentasjon synes det vært en praksis hvor hver
enkelt grunneier har gjerdet mellom sin inn-og utmark.

Jordskifteretten anser som tidligere nevnt beiterettshaveren som nabo i gjerdelovens
betydning. Innmarkseier som grenser mot beiterettshavere har derfor i henhold til den gamle
gjerdeloven, som gjaldt inntil 1961, hatt gjerdeplikt mellom inn-og utmark, men som i
senere tid har latt gjerde forfalle uten å gå veien om gjerdeskjønn.

Gjerdeloven § 7 annet ledd sier følgende:

”Gjerde som er der fra før må ikkje leggjast ned uten at vedlikeholdskostnaden er større
enn nytten for båe eigedomane”.

For å vurdere dette forholdet må det kreves gjerdeskjønn etter gjerdeloven § 14. Hvis det
ikke kreves gjerdeskjønn er det ikke anledning til å legge ned eksisterende gjerde.
Dette er også i tråd med den praksis kommunen har ført når det gjelder vedlikehold av

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


utmarksgjerde i forbindelse med konsesjon-, omdisponering-og bo-og drivepliktsaker.
I følge brev fra landbrukssjefen i kommunen har følgende eiendommer i slike saker fått
vedlikeholdsplikt av utmarksgjerdet: Gnr. 70/29, 70/39, 72/1, 72/11, 73/1, 73/2,18, 73/9,20,
73/10, 73/14, 74/4, 75/2 og 76/4.

I de tilfeller hvor utmarksteiger strekker seg ned til fylkesvegen eller sjøen vil det være
nødvendig å sette opp et sperregjerde slik at dyra ikke kommer ned på vegen.

Betingelsen for å tvinge en eier med i et nytt gjerde er at han har nytte av det, og at den
samla nytten for begge eiendommer må være større enn kostnaden, jf. gjerdeloven
§ 7, 1. ledd. Selv om nytten kan være ulik for eiendommene vil det foreligge gjerdeplikt når
samla nytte for begge eiendommer er større enn kostnaden.

Jordskifteretten har etter en samlet vurdering av ovennevnte kommet fram til at alle
eiendommene vil ha nytte hver for seg og at den samlede nytte av å anlegge et sperregjerde
over gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75 og 76 vil være større enn kostnadene. Etter dette foreligger
det gjerdeplikt etter gjerdeloven § 7, 1. ledd.

Retten vil ta stilling til fordeling av gjerdekostnadene etter reglene i gjerdeloven §§ 8 og 12
på et senere tidspunkt i saken.

Med bakgrunn i dette finner retten at nytten er større enn kostnadene og ulempene for den
enkelte eiendom og at vilkåra for å fremme saken er oppfylt i forhold til jordskifteloven
§3 a.

Jordskifteretten vil senere foreta befaring i terrenget for å fastsette ny gjerdetrasé.

Jordskifteretten har enstemmig kommet fram til en slik

Slutning:

1.
Saken fremmes til å gjelde bruksordning for beite og gjerding på gnr. 70, 71, 72, 73,
74, 75 og gnr. 76.
KRAV OM BRUKSORDNING FOR JAKT

Gunnar Jan Røkenes og Oddbjørn Christensen viste til tidligere krav om jaktordning i
saken. De ønsket at jordskifteretten også fikk organisert jakta over området fra Sandselva på
Røkenes til Skjelnes slik at man fikk et felles grunneierlag som hadde ansvar for både beite,
gjerding og jakt. Dagens elgjakt fungerte dårlig med små vald og eiendommer som hadde
trekt seg ut av jakta. De mente det burde vært et elgvald som kunne deles inn i jaktfelt for å
oppnå en forsvarlig jaktforvaltning. Jordskifteretten vil med bakgrunn i kravet innkalle
partene til et eget møte for å ta stilling til fremming av jakta.

Retten hevet.

Jarle Ottesen Øystein Nilsen Gunhild Okstad
(sign.) (sign.) (sign.)

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


JORDSKIFTERETTSMØTE JORDSKIFTERETTSMØTE
Rettsmøtedag: 29.05-31.05.2007
Sted: Lavangen sentralskole i Lavangen
Sak nr.: 1910-2003-0010 Røkenes m.fl. -utsatt fra 29.03.2007.

Saken gjelder:
Krav om bruksordningssak etter jordskifteloven § 2 c

Rettens leder:
Jordskiftedommer Øystein Nilsen

Meddommere:
Jarle Ottesen, Bekkebotn, 9350 SJØVEGAN
Gunhild Okstad, Strokkenes, 9350 SJØVEGAN

Protokollfører:
Dommeren

Til behandling:
1. Gjerdeskjønn -fastsetting av gjerdetrasé

Parter:
XXXXX Fjernet pga personvern XXXXX

Til stede:
Oddbjørn Christensen, Jan Røkenes, Gunnar Røkenes, Anton Holtet,
Hans Arne Nystad, Martin Fredheim, Terje Sørensen, Bjørn Aa,
Kjell Villy Jakobsen, Ivar Johan Gabrielsen, Rolf Harald Hansen,
Edmond Olsen With

De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke.

På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til
møtet eller til rettens sammensetning. Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av
rettens medlemmer inhabile.

Partslista ble gjennomgått.

Partene ble format og avla forsikring.

Følgende dokument ble framlagt:

44. Innkalling til dagens møte, datert 19.04.07 og 08.05.2007
45. Brev fra Jan Røkenes til Sør-Troms jordskifterett, datert 28.05.2007
De fremlagte dokumentene ble opplest og gjennomgått.

Jordskiftedommeren redegjorde for hva som skulle skje på dagens møte samt opplyste om
det forrige vedtaket i saken hvor jordskifteretten fremmet saken til å gjelde bruksordning for
beite og gjerding på gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75 og gnr. 76. I fremmingsvedtaket ble det også
fastslått at det foreligger gjerdeplikt etter gjerdeloven sin regler for nevnte parter. Det retten
skal ta stilling til på dagens møte er å bestemme fremtidig gjerdetrasé over eiendommene.

Partene fikk ordet og forklarte seg.

Jordskifteretten har i medhold av jordskifteloven § 52 og gjerdelova avsagt slikt

skjønn:

Jan Røkenes m. fl. mente det billigste alternativet for gjerding var å sette opp sperregjerde
over Indre – og Ytre Slåttefjell mot Ørntiden. Vest for Ørntinden kunne traseén legges ned
Aksla hvor det fra før var satt opp gjerde på en del av strekningen. Han mente dyra hadde
vanskelig for å ta seg ned ovenfor Ramfløya og ned mot vegen. Flere plasser er det fysisk

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


umulig for dyra å ta seg fram. Det var derfor kun nødvendig å gjerde på noen få plasser hvor
det var en fare for at dyra skulle ta seg ned.

Jan Røkenes m.fl. la ned slik påstand:

1. Gjerdetraseén legges over indre-og ytre Slåttefjell og ovenfor Ramfløya og ned Aksla.
Gjerding foretas kun på de partiene hvor sauen kommer ned.
Gunnar Røkenes m.fl. mente det billigste og beste alternativet var å gjerde nedenfor Indre-
og Ytre Slåttefjellet på oppsiden av fylkesvegen. Sauen tok seg ned på flere av plassene
over dette fjellpartiet. Hvis det først skulle gjerdes oppe på fjellet så måtte det settes opp ett
sammenhengende gjerde over hele Slåttefjellet og framover mot Ørntinden og ned Aksla.
Dette ville være et mye dyrere alternativ enn den nedre traseén siden det var mye grunt fjell
og lengre frakt-avstand for gjerdemateriellet. Dessuten ville det legge beslag på en del
beitemark nedenfor fjellet.

Gunnar Røkenes m.fl. la ned slik påstand:

1. Gjerdetraseén legges på nedsiden av Slåttefjellet og Ramfløya ovenfor fylkesvegen.
Etter møtet inne ble det foretatt befaring av gjerdetraseén på gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75 og
76 sammen med partene. Befaringen fortsatte 30.05 og 31.05.

Jordskifteretten vil bemerke:

Med bakgrunn i partenes forklaringer og befaring i terrenget har jordskifteretten kommet
fram til at gjerdetraseén blir å gå nedenfor Indre-og Ytre Slåttefjell og Ramfløya, noe
ovenfor fylkesvegen i tråd med Gunnar Røkenes sin påstand. Retten mener dette er det
rimeligste alternativet i forhold til å sette opp et sperregjerde over Slåttefjellet mot
Ørntinden -Aksla. Hvis dette alternativet skulle velges må det etter rettens syn settes opp
sperregjerde på hele strekningen. Skulle man bare gjerde enkelte partier over dette fjellet vil
det være en risiko for at sauen tar seg ned på de stedene som ikke er gjerdet. I tillegg er det
mye grunnlendt fjellmark som gjør det vanskelig og dyrt å gjerde. Retten mener der vil være
både rimeligere og mer praktisk å gjerde nedenfor fjellet med kort fraktavstand til vegen.
Det er også en del utmark nedenfor fjellet hvor dyreholderne har beiterett. Skulle man
gjerde over fjellet ville det ikke bli mulig å utnytte dette beiteområdet.

Siden den felles beiteretten kun gjelder utmarka er det blitt stilt spørsmål om eldre
innmarksgrenser skal legges til grunn for avgrensingen av beiteretten eller om senere
gjengrodd innmark skal defineres som utmark i dag. Jordskifteretten av den oppfatning at
det som tidligere har vært definert som innmark, men som i senere tid har blitt grodd igjen
må defineres om utmark i dag hvis det ikke blir dyrket eller brukt som kulturbeite.

Bortsett fra strekningen mellom Slåttefjellet – Ørntinden –Aksla var det under befaringen
ingen uenighet om trasévalget.

Under befaringen ble gjerdetraseén i all hovedsak lagt der hvor de gamle utmarksgjerdene
var plassert og ovenfor det som i dag kan betraktes som innmark med mindre partene ble
enige om en annen trasé. Videre er gjerdetraseén planlagt slik at det blir kortest
gjerdeavstand over eiendommene med hensyn til kostnadene. På en del av strekningen er
det fra før brukbare gjerder som fortsatt kan benyttes, spesielt på Røkenes.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


I enkelte områder er gjerdetraseén planlagt å følge høyspentledningen. I følge Troms kraft
er det ikke noe i veien for å legge gjerde langs etter høyspentlinja.

Den fastsatte gjerdetrasé kan avvikes noe hvis partene er enige om å forandre noe på traseen
og de selv dekker kostnadene ved flyttingen. Gjerdetraseen som er avlagt på vedlagte
jordskiftekart er innmålt med håndholdt GPS og avmerket i terrenget med rød sprøymaling.

I tillegg til fastsetting av gjerdetraseén, vil retten i senere rettsmøte gi nærmere
bestemmelser om oppsetting av grinder, gjerdemateriell, frister for gjennomføring av
gjerdinga og kostnadsfordeling.

Jordskifteretten har enstemmig kommet fra til denne

Slutning:

1. Den fastsatte gjerdetrasé over gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75 og 76 skal gå i henhold til
inntegnet trasé på vedlagte jordskiftekart og merket trasé.
Det er ikke anledning til å påanke skjønnet før saken avsluttes, jf. jordskifteloven § 62.

KOSTNADER

for dette rettsmøte, 29-30 og 31.07: Jordskiftemeddommere …………………kr. 8172,


FORKYNNING

Utskrift av rettsboka sendes til partene i vanlig brev.

Saken utsettes inntil videre.

Retten hevet.
Lavangen, 31.05.2007


Jarle Ottesen Øystein Nilsen Gunhild Okstad
(sign.) (sign.) (sign.)


1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


JORDSKIFTERETTSMØTE JORDSKIFTERETTSMØTE
Rettsmøtedag: 26.07.2007
Sted: Lavangen sentralskole i Lavangen
Sak nr.: 1910-2003-0010 Røkenes m.fl.

Saken gjelder:
Krav om sak etter jordskifteloven § 2 c

Rettens leder:
Jordskiftedommer Øystein Nilsen

Meddommere:
Jarle Ottesen, Bekkebotn, 9350 SJØVEGAN
Gunhild Okstad, Strokkenes, 9350 SJØVEGAN

Protokollfører:
Rettens formann

Til behandling:
1. Fremming av bruksordning for jakt

Parter:
XXXXX Fjernet pga personvern XXXXX

Til stede:
Oddbjørn Christensen, Jan Røkenes, Gunnar Jan Ove Røkenes,
Ole Arne Sveinsen, Martin Fredheim, Terje Sørensen, Kjell Villy
Jakobsen, Ole Albin Gjertsen, Arvid Waage, Alf Jonny Hanssen,
Dagfinn Lind

De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke.

På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til
møtet eller til rettens sammensetning. Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av
rettens medlemmer inhabile.

Partslista ble gjennomgått.

Partene ble deretter formant og avla forsikring.

Følgende dokument ble framlagt:

46. Innkalling til dagens møte, datert 06.06.2007
47. Brev fra Jan Røkenes, Jonny Karlsen og Dagfinn Lind til Vilt-Friluft og
Innlandsfiskenemnda, datert 30.03.2007
48. Brev fra Gunner Røkenes til Sør-Troms jordskifterett, datert 01.06.2007
med følgende vedlegg:
-Brev fra Gunnar Røkenes, Oddbjørn Christensen og Reidar Røkenes til Lavangen
kommune v/viltforvaltningen, datert 22.04.2006
-Brev fra Gunnar Røkenes, Oddbjørn Christensen og Reidar Røkenes til Lavangen
kommune v/viltforvaltningen, udatert

49. Brev fra Janne Marie Moland Eliassen og Jetmund Skjelnes til Sør-Troms jordskifterett,
datert 19.07.2007
Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning.

1. Fremme av saken til å omfatte bruksordning for små-og storviltjakt.
Gunnar Jan Røkenes fikk ordet og forklarte seg på vegne av rekvirentene i saken. Han la
ned påstand.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


De andre fremmøtte fikk ordet forklare seg.
Partene ble så permitterte.

Jordskifteretten fortsatte forhandlingene i enrom for å ta stilling til fremme av saken. Etter
drøftingene avsa jordskifteretten i medhold av jordskifteloven § 14, enstemmig slikt

Vedtak:

Allerede under det første saksforberedende møte i saken ble spørsmålet om jaktordning tatt
opp. Jordskiftedommeren opplyste da om at det var mulig å ta dette opp i samme sak, men
at retten ville komme tilbake til en eventuell jaktordning etter at man fikk behandlet
beiteretten og fremming av gjerdeordning. Kravet om bruksordning i medhold av
jordskifteloven § 2c for små-og storviltjakt ble gjentatt under forrige møte av Gunnar Jan
Røkenes og Oddbjørn Christensen.

Bakgrunnen for kravet er å få til en fremtidig forvaltning av elgjakta og småviltjakta i
Lavangen kommune som omfatter bruk under gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76 og gnr. 77.

Minstearealet for elgjakt i området har i de siste årene vært 6.000 daa. Kravet omfatter ca.

36.000 tellende dekar, hvilket gir fellingstillatelse på 6 elg, uten bruk av 50 % reglen.
Totalt er det 74 eiendommer som er part i bruksordningen for jakta.
Bortsett fra fire nye eiendommer under gnr. 77, omfatter kravet de samme eiendommene
som gjerdeordningen omfatter. Det har i lengre tid vært drevet elgjakt i området, men uten
noe organisert grunneierlag eller formelle jaktavtaler mellom jegere og grunneiere. De siste
årene har det vært uro og missnøye omkring elgjakta med blant annet inn-og utmeldinger i
valda. Nåværende vald er svært små, noe som gjør det vanskelig å beskatte elgbestanden
etter de mål som myndighetene legger opp til. For småviltjakta er det heller ikke vært noe
organisert grunneierlag for salg av kort eller felles forvaltning av småviltbestanden. Krav
om ordning av småviltjakta omfatter de samme eiendommene som for elgjakta.

Gunnar Røkenes, eier av gnr. 70/3, 70/4, 70/8, har i hovedsak anført:
Det har de senere år vært uro omkring organiseringen av elgjakta i området, med blant annet
utmeldinger av eiendommer. Det har ikke vært noe organisert lag mellom grunneiere og
jegere med egne regler om jaktavtaler, utbyttefordeling osv. Jegerne har i dag stort sett
innhentet muntlige avtaler med de enkelte grunneiere om jakta. Området fra Sandselva på
gnr. 70 til og med Skjelnes har til i dag bestått av tre vald, Kjeiprød, Hestnes og Røkenes.
Han mente så små vald gjør det vanskelig å få felt de riktige dyrene. I tillegg har Hestnes og
Røkenes valdet kun fått tildelt ett dyr hver. Ved sammenslåing av begge disse valda til et
jaktfelt vil en kunne få tildelt på 3 dyr. Han ønsket at hele strekningen fra Sandselva på
Røkenes til og med Skjelnes ble organisert i et vald med to jaktfelt. Det vestre feltet kunne
følge dagens valdgrense som består av alle eiendommene fra og med Skjelnes og til og med
gnr. 73/1, mens det østre jaktfeltet kunne bestå av alle eiendommene fra gnr. 73/1 til
Sandselva på gnr. 70. Begge disse jaktfeltene ville bli jevnstore. Han påpekte videre
fordelene med et større vald slik at man kunne forvalte elgbestanden på best mulig måte.
Han mente det ville være en stor fordel og nytte for samtlige grunneiere å få organisert et
samlet grunneierlag på hele strekningen som skulle ha ansvaret både for jakta samt gjerde
og beiting. Å kreve ny jaktordningssak i ettertid ville føre til lang ventetid for å få saken opp

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


i jordskifteretten samt at det ville påføre grunneierne langt større kostnader enn å ta med
jakta i denne saken. Hvis man måtte kreve ende en ny sak i samme området ville en risikere
at det ble opprettet to forskjellige grunneierlag hvilket ville være for byråkratisk og
upraktisk. Gunnar Røkenes ønsket også at man fikk organisert småviltjakta i
bruksordningen siden denne heller ikke har vært organisert fram til i dag. En organisert
småviltjakt ville føre til bedre forvaltning og kontroll med småviltbestanden samt at man
fikk kontrollert jakt i område. Salg av jaktkort ville også føre til at grunneierne fikk
inntekter fra jakta.

Gunnar Røkenes la ned slik påstand:

1. Saken utvides til også å omfatte gnr. 77
2. Saken fremmes til å gjelde bruksordning for småvilt-og storviltjakt på gnr. 70, 71, 72, 73,
74, 75, 76 og gnr. 77.
Oddbjørn Christensen, eier av gnr. 70/1, 76/4, 77/5, støttet Gunnar Røkenes sitt syn og
påstand i saken. Han opplyste at han eide eiendommer både på Røkenes, 70/1,
Skjelnesplassen, 76/4, og på Skjelnes, 77/5. I følge Christensen er jakt dårlig organisert i
dag og at det var direkte uheldig å drive jakt på så små vald og uten noen form for
samarbeid mellom valda. Det er også mange av grunneierne som ikke hadde gitt tillatelse
for elgjakt. Han mente videre at det er viktig å utvide saken til også å omfatte eiendommene
på gnr. 77 i bruksordningen. Gnr. 77 består av fem eiendommer med jaktbart utmarksareal.
Christensen opplyste om at han selv eide gnr. 77/5. Hvis gnr. 77 ble holdt utenom
bruksordningen ville gnr. 77 ikke bli tildelt dyr siden arealet her var for lite. Han gjorde
videre oppmerksom på brevet fra Janne Eliassen og Jetmund Skjelnes hvor de ønsket å
holde eiendommen sin gnr. 77/3 utenfor jakta. Dette viser at jakta i dag fungerer lite
tilfredsstillende uten et organisert opplegg mellom grunneiere og jegere. At grunneiere
nekter jakt på sin eiendom gjør det vanskelig å få tildelt fellingstillatelse fra myndighetene
siden valda blir splittet.

Terje Sørensen, eier av gnr. 71/1, var positiv til få fremmet bruksordning for jakta og
støttet Gunnar Røkenes sitt syn og påstand i saken. Han opplyste om at han hadde trekt sin
eiendom ut av elgjakta siden han hadde vært missfornøyd med hvordan jakta til nå hadde
vært organisert på. Terje Sørensen kunne videre opplyse om at Torbjørn Karlsen, eier av
gnr. 71/3, 4, 6, 7 var positiv til at jordskifteretten fikk organisert jakta. Sørensen ville ikke
nekte jakt på sin eiendom hvis jordskifteretten fremmet bruksordning for jakta.

Jan Røkenes, eier av gnr.70/2, var positiv til at saken ble fremmet til å omfatte
bruksordning både for småvilt-og storviltjakt. Han opplyste om at det var igangsatt et
arbeid om å få organisert et samarbeid mellom dagens tre vald, Røkenes – Hestnes –
Kjeprød til et felles storviltområde. En bruksordning i jordskifteretten ville lette et slikt
arbeid betydelig. Det er også en risiko i en frivillig organisering at man ikke får alle
grunneiernes tillatelse til jakt. Dagens praksis om hvem som hadde gitt tillatelse til jakt var
nokså tilfeldig og ufullstendig. Flere av avtalene var kun muntlige.

Martin Fredheim, eier av gnr. 70/14, 17, mente man måtte prøve en frivillig ordning først,
men gikk heller ikke imot at saken ble fremmet.

Arvid Waage, eier av gnr.73/4, var positiv til fremming av bruksordningen for jakta. Han
mente det var på tide å se litt større på ting i forvaltningssammenheng og at det var viktig at

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


grunneierne var organisert på skikkelig måte. Han støttet ellers Gunnar Røkenes sitt syn på
saken.


Alf Jonny Hanssen, eier av gnr. 75/6, 8, var positiv til fremming av bruksordning for
jakta. Han opplyste om at han aldri hadde skrevet under noen jaktavtale for elgjakta og
savnet et organisert lag med regler for hvordan jakta skulle utøves og hvordan utbytte skulle
fordeles.


Dagfinn Lind, eier av gnr. 76/10, var ikke direkte i mot fremming av saken, men påpekte
at det allerede eksisterte et grunneierlag på gnr. 76, men at dette hadde mest ansvar for en
skogsbilveg over eiendommene. Lind mente i likhet med de andre at det kunne være en
fordel å få organisert jakta i et større vald, men ønsket å få beholde dagens jaktfeltgrenser
mot Hestnes.


Ole Albin Gjertsen, eier av gnr.73/2, 12, 18, støttet fremming av bruksordning for jakta.
I dag fungerte organiseringen av jakta dårlig. Det hadde vært lenge siden han hadde skrevet
under på tillatelse for elgjakt på hans eiendom.


Ole Arne Sveinsen, eier av gnr. 70/6, opplyste om at han var lite interessert i jakt. Han
synes jakta til nå hadde fungert brukbart.


Kjell Jakobsen, eier av gnr. 72/11, støttet Gunnar Røkenes sitt syn på saken og var positiv
til at jakta ble tatt med i bruksordningen. Han hadde heller ikke skrevet under på noen
jaktavtale eller fått noe utbytte fra jakta verken i form av penger eller kjøtt.


Jordskifteretten har med hjemmel i jordskifteloven § 2 bokstav c, jf. § 1, kommet til at
rekvirentene i saken må gis medhold og at saken utvides til å omfatte bruksordning for
småvilt-og storviltjakt. Samtlige fremmøtte parter var i all hovedsak positive til at saken ble
fremmet til å omfatte bruksordning for jakt.


Eiendommer det er vanskelig å utnytte på tjenelig måte etter tid og tilhøve kan legges under
jordskifte, jf. jordskifteloven § 1. I henhold til jordskiftelovens § 2 c nr 2 kan jordskifte gå
utpå å:


”gi regler om bruken i området der det ikkje er sambruk mellom eigedomar, når
jordskifteretten finn at det ligg føre særlege grunnar.”

Hjemmelen retter seg mot eiendommer hvor det ikke foreligger rettslig grunnet sambruk,
men hvor jordskifteretten finner at det foreligger særlig grunner til å fremme sak.

Lavangen kommune har et krav til minsteareal på 6 000 dekar per elg for tildeling av
fellingstillatelse. Eiendommene kravet omfatter er for små eller oppstykkede til at det kan
drives jakt på individuelt grunnlag. Dette innebærer at jakta må organiseres i fellesskap
mellom flere grunneiere for at de skal få fellingstillatelse og kunne høste avkastningen
eiendommen gir i form av storviltjakt, jf jordskifteloven § 1. Etter rettens syn er dette
særlege grunnar, som nevnt i jordskifteloven § 2 bokstav c nr. 2.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Jordskifte kan også gå ut på å gi regler i område der det er sambruk mellom eiendommer, jf
jordskifteloven § 2 c) punkt 1. Der hvor jaktretten ligger i sameie eller i fellesskap mellom
eiendommer vil det foreligge sambruk mellom eiendommer.

Jordskifteretten har på nåværende tidspunkt ikke tatt stilling til om jaktretten er delt eller
ligger i fellesskap mellom bruk under de enkelte gardsnummer, men mener man har
anledning til å fremme bruksordning for jakt uansett om jaktretten er delt eller ligger i
fellesskap.

Den uro som har vært i laget de senere år med inn-og utmeldinger og små vald, gjør
elgjakta uforutsigbar og særdeles krevende å håndtere for et frivillig lag med mange
medlemmer og der flere av disse er bosatt utenfor kommunen. Dagens valdstruktur med to
vald på Røkenes og Hestnes vil, uten jordskifte, resultere i at valda får fellingstillatelse på et
dyr hver. Noe som medfører at en ikke oppnår optimalt uttak av elg. Samtidig gir dette
mindre inntekter til de grunneierne som er med i laget. Dersom en midlertidig ordning
kommer i stand i samsvar med kravet om jordskifte, vil samme område i et jaktfelt få felle
tre dyr i 2007.

Når det gjelder krav om utviding av saken til å omfatte eiendommer under gnr. 77, Skjelnes,
mener jordskifteretten at det vil være en fordel å gjøre disse eiendommene til part i saken.
To av de fem eiendommene på gnr. 77 eies av Oddbjørn Christensen og Rune Gjertsen som
fra før er part i saken. Jordskifteretten har hjemmel i jordskifteloven § 25 til å utvide
skiftefeltet eller det område som bruksordningen omfatter dersom gode grunner taler for det
og det ikke vil forsinke behandlingen av saken betraktelig. Selv om det er krevd
bruksordning for jakta vil retten ta sikte på å avslutte saken så snart som mulig, forutsatt at
det ikke dukker opp større tvister undervegs.

Oddbjørn Christensen som eier gnr. 77/5 har opplyst at han ikke vil godta videre jakt på
hans eiendom hvis ikke gnr. 77 bli tatt med i bruksordningen. Jordskifteretten legger videre
til grunn at eierne fra gnr. 77/3 v/Janne Moland Eliassen og Jetmund Skjelnes, i brev datert
19.07.07, ikke godtar noe form for jakt på deres eiendom. Hvis begge disse to eiendommene
på gnr. 77 trekker seg ut av jakta vil det føre til at valdet som gnr. 77 tilhører blir splittet slik
at man ikke kan få godkjent området som elgvald. Retten har derfor kommet til at
bruksordningen for jakta også utvides til å omfatte gnr. 77/3, 77/4, 77/5, 77/8, og gnr. 77/10.

Jordskifteretten støtter Oddbjørn Christensen og Gunnar Røkenes sitt syn på at det er viktig
å få til større vald hvor grunneierne kan forvalte elgjakta i fellesskap på en best mulig måte.
For å få dette til er det nødvendig at grunneierne organiserer seg i et lag hvor man i
fellesskap kan gi regler for hvordan jakta skal utøves og gi bestemmelser om prisnivå,
utbyttefordeling osv. Ved frivillig organisering trenger laget eller jegerne samtykke fra
samtlige grunneiere, også fra medeierne i personlig sameie. Med så mange eiendommer som
det her er snakk om, hvor folk er bosatt rundt i hele landet med ulike interesser knyttet til
eiendommen, vil det fort bli et problem å få jakttillatelse fra alle grunneiere. En
bruksordning av jakta vil føre til at laget eller jegerne ikke trenger å innhente tillatelse til
jakt fra de enkelte grunneierne. Medlemmene vil være pliktig medlem av laget og kan
dermed ikke melde seg ut av laget og nekte jakt på sine eiendommer. Det gjør jakta og
forvaltningen mer forutsigbart for medlemmene. Tidligere har forvaltning av storvilt skjedd
ved at grunneiere har organisert seg i områder som er store nok til å oppfylle kommunen
sine minstearealer. Ved søknad til viltnemnda har så hvert område, ofte kalt vald, fått en
tildeling som tilsvarer arealgrunnlaget.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Grunneierorganisasjoner og viltmyndigheter er enige om å arbeide for å forlate dette
systemet. Målsettingen er at forvaltningen av viltet i større grad skal gjøres med bakgrunn i
flerårige bestandsplaner. Slik kan grunneierne ta ansvar for forvaltningen, samtidig som det
gir grunneierne medbestemmelse. Beslutningen fra viltmyndigheten blir i større grad en
rammetildeling, som grunneierne disponerer over en tre-eller fem-årsperiode. Grunneierne
på sin side kan fordele kvoter, håndtere feilskyting m.v. slik at fellingsprosenten øker og
jaktutøvelsen blir både mer effektiv og bedre.

For at grunneierne skal kunne oppnå de fordeler som ligger i en slik grunneierstyrt
forvaltning basert på bestandsplan, må områdene som bestandsplanen omfatter bli vesentlig
større enn de valdene som tradisjonelt har eksistert. Ofte blir de nye valdene derfor kalt
”storvald”, og de områdene som utgjorde en naturlig jaktmessig enhet blir nå ofte kalt
”jaktfelt”. Et storvald kan ofte omfatte 50.000 – 150.000 dekar. Jaktfeltene får nå tildelt sin
kvote fra storvaldet, som sørger for at de over en tre-eller femårsperiode holder seg
innenfor det som er angitt av felling i bestandsplanen.

Slik situasjonen til nå har vært er det klart at de tre valda som har eksistert fram til nå her
begrensede muligheter.

Jordskifteretten har derfor kommet til at hele strekningen fra Sandselva på gnr. 70 til og
med Skjelnes, gnr. 77, blir organisert i et jaktvald. Innad i valdet mener retten det vil være
mest fornuftig å dele valdet inn i to jevnstore jaktfelt slik at det tidligere Kjeiprød valdet får
de samme grensene som før i sitt jaktfelt, mens det tidligere Hestnes valdet og Røkenes
valdet blir sammenslått til et jaktfelt. Jordskifteretten overlater til styret i den midlertidige
bruksordningen å fastsette blant annet nærmere jaktinstruks, tildeling av dyr og godkjenning
av jakt på nabofeltet når det ene laget har skutt sin kvote.

Når det gjelder småviltjakt finner retten det naturlig å ta dette med denne i bruksordningen.
Det har til nå ikke vært noe organisert opplegg verken for grunneiere eller for
utenforstående for å kunne jakte småvilt. For å kunne jakte småvilt vil man etter rettens syn
være helt avhengig av at man jakter på naboeiendommer og i et fellesskap siden de fleste
eiendommer er svært små. Ved å få organisert småviltjakta vil det kunne bli mulig å jakte på
større områder for grunneiere og foreta salg av jaktkort til utenforstående samt at man kan
få kontroll med ulovlig jakt. Dette er også i tråd med viltmyndighetens ønske om å forvalte
jakta og viltbestanden i området til beste for grunneiere og almenhetens tilgang til jakt.

For å kunne fremme saken, må jordskifteretten vurdere om kostnadene og ulempene ved
saken blir større enn nytten for hver enkelt eiendom, jf. jordskifteloven § 3 a. Jordskifteretten
finner at grunneierne har nytte av saken ved at de blir tilført inntekter ved utleie av
småvilt-og storviltjakt. De har videre nytte av saken ved at de vil unngå skader på skog,
innmark og hager som følge av manglende beskatning av elg. Det vil også være større
muligheter å kontrollere ulovlig jakt. Nytten vil etter rettens syn overstige kostnadene og
ulempene ved saken for hver enkelte grunneier.

Jordskifteretten vil etablere et lag som på vegne av grunneiere i område skal forvalte
storviltjakta og småviltjakta. Det vil bli fastsatt vedtekter med regler om utbyttefordeling,
stemmegivning, ansvarsforhold mellom årsmøte og styret mv. Dette gjør at jakta i området
blir forutsigbar samtidig som grunneieren gis årlig inntekt fra jakta som fordeles så ofte
årsmøtet bestemmer.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Jordskifteretten mener det vil være for byråkratisk og lite hensiktsmessig å danne to
forskjellige grunneierlag, ett for jakta og ett for gjerding og beiting. Ett samlet grunneierlag
med ansvar for både jakt, gjerding og beite vil derfor være det beste for grunneierne.
Partene på gnr. 77 vil kun bli omfattet av jakta.

Retten har etter dette kommet til slik

slutning:

1. Saken fremmes til å gjelde bruksordning av småvilt-og storviltjakt på bruk med utmark
under gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76 og gnr. 77 i Lavangen kommune.
Partene ble innkalt og informert om jordskifterettens vedtak. Retten fortsatte så
behandlingen av saken.

2. MIDLERTIDIG BRUKSORDNING FOR JAKTA
Etter at retten hadde fremmet saken til også å omfatte bruksordning for jakt, ble forslag til
midlertidige regler for jakta gjennomgått sammen med partene som kom med merknader til
forslaget. Retten vil påpeke at de midlertidige reglene som her blir vedtatt hovedsakelig er
utformet i tråd med de fremmøtte parters merknader til forslaget og at det var bred enighet
om innholdet i vedtektene. Jordskifteretten har imidlertid justert ned noe på prisene for salg
av jaktkort i forhold til det opprinnelige forslaget til partene. Jordskifteretten mener de
foreslåtte prisnivåene var i høyeste laget i forhold til andre sammenlignbare prisnivå hos
andre grunneierlag. Et for høyt prisnivå vil kunne føre til mindre kortsalg og desto mindre
inntekter til laget.

Jordskifteretten vil gjøre oppmerksom på at de midlertidige vedtektene kun gjelder for
høstens jakt og at de kan justeres når de endelige vedtektene skal utformes.

Med bakgrunn i partenes merknader, har jordskifteretten i medhold av jordskifteloven § 23
vedtatt en slik midlertidig bruksordning for jakta i 2007:

MIDLERTIDIGE VEDTEKTER FOR

RØKENES -SKJELNES JAKTVALD

§ 1. RØKENES -SKJELNES JAKTVALD
Røkenes -Skjelnes jaktvald (nedenfor kalt laget) er et organisert fellesskap mellom
grunneiere på gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76, 77, i Lavangen kommune, samtlige parter i sak
10/2003 –19.10 ved Sør-Troms jordskifterett.

§ 2. ANSVAR
Laget er et eierlag med delt ansvar i overensstemmelse med andelen i laget. Under den
midlertidige ordningen hefter hver part med like stort ansvar.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


§ 3. FORMÅL OG ARBEIDSOMRÅDE
Laget sitt formål er å forvalte storviltjakt og småviltjakt innen jaktvaldets område på en
langsiktig og forsvarlig måte til beste for medlemmene.

§ 4. MEDLEMSKAP
De av partene i saken på gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76 og gnr. 77 som har utmark er per
dato medlemmer i laget:

Medlemmene er rettslig forpliktet til å stille sin(e) eiendom(mer) til disposisjon for felles
utnyttelse under små-og storviltjakta. Medlemskapet i laget er pliktig. Det følger
eiendommen og kan ikke skilles fra denne.

§ 5. STYRET
Laget blir ledet av et styre på fem medlemmer, med to vararepresentanter. Det midlertidige
styret skal inntil videre bestå av:

Leder : Rune Gjertsen (gnr. 72, 77)
Styremedlem: Jan Røkenes (gnr. 70)
Styremedlem: Oddbjørn Christensen (gnr. 70, 77)
Styremedlem: Arvid Waage (gnr. 73)
Styremedlem: Dagfinn Lind (gnr. 76)
Varamedlem: Alf Jonny Hansen (gnr. 75)
Varamedlem: Gunnar Jan Røkenes (gnr. 70)


Styret og styrets leder er oppnevnt av jordskifteretten etter forslag fra lagets medlemmer.
Styret velger selv kasserer og sekretær. For at styret skal være vedtaksfør, må minst tre av
styremedlemmene være til stede (evt. varamedlemmer).


Det innkalles til møter når ett av styrets medlemmer krever det. Det skal føres protokoll fra
styrets møter. Protokollen skal være tilgjengelig for alle medlemmer i laget. Laget blir
forplikta gjennom lederen sammen med sekretæren.


Styret fungerer inntil den midlertidige ordningen opphører, jf § 9 og årsmøte er avholdt.


§ 6. STYRET SKAL


•
Søke om fellingstillatelse for elg.
•
Motta søknad om jakt og avgjøre hvem som får tildelt jakt.
•
Dersom det ikke melder seg interesserte og kvalifiserte jaktlag/jegere av grunneiere,
lyse ut jakta og tilby denne til fast pris.
•
Gi interessentene tilbakemelding om hvem som får jakte.
•
Fordele fellingsløyve mellom jaktfeltene innad i valdet i henhold til feltets størrelse.
•
Tegne avtale med jaktlaga, gjennomgå jaktinstruks.
•
Avgjøre tvister vedrørende feil felling av dyr i henhold til kvote.
•
Umiddelbart etter at vedkommende jaktlag har skutt sin kvote, få beskjed av
vedkommende jaktleder at laget er ferdig med jakta.
•
Vurderer å godkjenne jakt på andre jaktfelt innenfor lagets vald når vedkommende
jaktlag har skutt sin kvote i sitt jaktfelt.
•
Betale offentlige fellingsavgifter.
1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


•
Føre regnskap over inntekter og utgifter som forelegges jordskifteretten i rettsmøte.
•
Delta i saksforberedende møte når jordskifteretten skal utarbeide forslag til
permanente vedtekter for laget.
•
Organisere kortsalg for småviltjakt.
•
Være bindeledd i forhold til offentlige viltstyresmakter.
•
Reagere på ulovlig jakt på laget sitt område.
•
Styret skal godkjenne hvem som kan jakte på vegne av eier
§ 7. UTØVING AV STORVILTJAKT

Hvem kan jakte

Lagets medlemmer skal ha fortrinnsrett til storviltjakt. Likestilt med medlemmer er
ektefelle/samboer, barn, svigerbarn og foreldre. Likevel slik at en eier til flere bruksnummer
bare får en fortrinnsrett. Det samme gjelder der det er flere eiere til et bruksnummer.
Grunneier eller dens nærmeste familiemedlemmer som ikke selv jakter kan overdra sin
jaktrett til en utenforstående person forutsatt at styret godkjenner dette.

Jegere som ønsker å leie jakt, må sende skriftlig søknad til styret innen

1. september. Melder det seg flere interesserte jegere enn det er plass til på et lag, er det
opp til styret å avgjøre hvilke jegere som får leie jakt. Om nødvendig etableres det en
turnusordning eller loddtrekning for påfølgende år blant medlemmene.
I den grad det ikke er nok medlemmer som ønsker å leie jakta, kan styret leie ut denne til
utenforstående.

Priser for elgjakta

Jaktlaget betaler en grunnavgift og en kjøttpris for å jakte elg. I tillegg dekker jaktlaget de
offentlige fellingsavgifter. Jaktlaget beholder selv kjøttutbyttet. Grunnavgiften er fast og
betales uavhengig av om dyr felles eller ei. Grunnavgiften betales forskuddsvis. Dersom
jaktlaget ikke feller elg eller foretar feilskyting, vil ikke grunnavgiften bli refundert, men
jaktlaget slipper å betale kjøttpris.

Grunnavgiften utgjør kr. 2000,-per dyr.

Jaktlaget betaler samme kjøttpris i henhold til gjeldene satser for elgjakt hos Statskog
Troms.

Jaktlaget må betale grunnavgift til lagets konto innen 14 dager før jakta starter. Er beløpet
ikke betalt innen den fastsatte frist, vil søkeren miste retten til jakta. Styret foretar i så fall
ny tildeling av jakt. Kjøttprisen betales etterskuddsvis, seinest 14 dager etter at jaktlaget har
felt kvoten.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Jaktfelt

Valdet deles inn i to jaktfelt.

Felt 1: Gnr. 70, 71, 72 og de eiendommer som ligger øst for gnr. 73/1
Felt 2: Fra og med gnr. 73/1 og resten av eiendommene på gnr. 73 vest for gnr. 73/1, gnr.


74, 75, 76 og gnr. 77

Jaktlag

Et jaktlag må være på minimum 4 personer. Det skal være én ansvarlig leder for jaktlaget.
Samtlige jegere må ha betalt jegeravgiften og bestått skyteprøven for storviltjakt i
vedkommende jaktår. Jaktleder er ansvarlig for at sistnevnte er gjennomført og at jaktlaget
har tilgang til godkjent ettersøkshund. Navn på jegere og ansvarlig jaktleder må fremgå av
søknaden til styret. Dersom jaktlaget på noe tidspunkt ønskes utvidet i antall jegere, skal
styret underrettes på forhånd.

Tildelt jakt kan ikke overføres til andre uten godkjenning av styret.

Felling

Ved felling av dyr skal ett av styrets medlemmer underrettes umiddelbart etter at felling har
funnet sted for nærmere kontroll/ veiing av dyret. Kontroll av dyr kan ikke foretas av noen
som inngår i jaktlaget, selv om disse sitter i styret.

§ 8. UTØVING AV SMÅVILTJAKT

Hvem kan jakte

Både medlemmer og andre må løse jaktkort for å jakte på småvilt.

Jaktområde

All utmark innen lagets område.

Jakttider

· Rypejakt uten hund: 10.09 -23.12
· Rypejakt med hund: 01.10 – 23.12
· Annet småvilt: I henhold til ordinære jakttider.
Begrensning av småviltjakt

Styret har anledning til å begrense jaktutøvelsen innenfor laget sitt område for å få opp
rypebestanden. Dette ved å vedta en dagskvote, redusere kortsalget eller avkorte
jaktsesongen. Styret har også anledning til å stoppe all jakt resten av sesongen hvis det viser
seg at rypebestanden er så liten at den ikke bør beskattes. Jaktkort som er solgt før vedtak
om begrensning av jakta skal kunne benyttes.

Dagskvote for 2007: Maks 5 ryper pr. jeger. Dagskvote gjelder både for medlemmer og
utenforstående.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Priser for kort småviltjakt
Utenforstående
Sesongkort uten hund kr. 500,med
hund
Døgnkort uten hund kr. 100,med
hund
kr. 700,kr.
200,Medlemmer
og dens nærmeste familiemedlemmer:

Grunneiere og dens nærmeste familiemedlemmer går gratis på jakt uten bruk av hund mot at
de skaffer seg grunneierkort for lagets område. Ved bruk av hund må medlemmer og dens
nærmeste familiemedlemmer kjøpe sesongkort til kr. 300,Med
nærmeste familiemedlemmer menes ektefelle/samboer, barn, svigerbarn og foreldre.
Likevel slik at en eier til flere bruksnummer bare får ett jaktkort. Grunneier eller dens
nærmeste familiemedlemmer som ikke selv jakter kan overdra sin jaktrett til en
utenforstående person forutsatt at styret godkjenner dette.

Hvis jaktkortet ikke blir benyttet, har kortkjøper ikke krav på å få refundert det innbetalte
beløpet.

Ved salg av jaktkort og utstedelse av grunneierkort skal vedkommende person ha betalt
årets jegeravgift som må forevises ved kjøp og utstedelse av kort.

Fangstoppgave og depositum

Fangstoppgave skal leveres inn etter avsluttet jakt. Ved kjøp av jaktkort (både vanlig
jaktkort og grunneierkort) skal det betales et depositum på kr 200,-som refunderes ved
innlevering av fangstoppgave. Frist for innlevering av jaktkort er 15.01.2008

Jakt med hund

Det tillates kun bruk av èn hund med godkjent bufésertifikat pr. jeger. Bufésertifikat skal
forevises ved kjøp av jaktkort og ved oppsyn/kontroll.

§ 9. INNTEKTER
Inntektene fra jakta settes på sperret konto inntil det foreligger en endelig rettskraftig
bruksordning. Midler fra denne konto kan imidlertid brukes til rene administrasjonsutgifter
som telefon og porto, etter at dette er godkjent av styret. De innbetalte beløp vil senere bli
utbetalt til medlemmene i henhold til deres andel i laget.

§ 10. VARIGHET/OPPLØSNING
De midlertidige bruksordningsreglene har varighet til en permanent bruksordning innen
Røkenes -Skjelnes jaktvald er vedtatt og rettslig trådt i kraft.

Vedtaket er tvangsgrunnlag og den som bryter vedtektene kan straffes med bøter, jf.
jordskifteloven §§ 91 og 95.

Vedtaket kan ikke påankes, jf. jordskifteloven § 61.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


IKRAFTTREDEN

Den midlertidige bruksordningen trer i kraft fra og med forkynningsdatoen.

KOSTNADER

i dette møtet for jordskiftemeddommere: Kr. 2892,


FORKYNNING

Saken forkynnes partene i vanlig brev med mottakskvittering.

På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene.

Saken utsettes inntil videre.

Retten hevet.
Lavangen, 26.07.2007

Jarle Ottesen Øystein Nilsen Gunhild Okstad
(sign.) (sign.) (sign.)

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


JORDSKIFTERETTSMØTE JORDSKIFTERETTSMØTE
Rettsmøtedag: 12.09.2007
Sted: Lavangen skole i Lavangen kommune
Sak nr.: 1910-2003-0010 Gnr. 70, Røkenes m.fl. -utsatt fra 26.07.2007.

Saken gjelder:
Jordskifte/bruksordning

Rettens leder:
Jordskiftedommer Øystein Nilsen

Meddommere:
Jarle Ottesen, Bekkebotn, 9350 SJØVEGAN
Gunhild Okstad, Strokkenes, 9350 SJØVEGAN

Protokollfører:
Rettens formann

Til behandling:
1. Forslag til regulerende vedtak for gjerderegler

2. Avklaring av jaktrett -forslag til rettsfastsettende vedtak
Parter:
XXXXX Fjernet pga personvern XXXXX

Til stede:
Sølvi Christensen, Jan Røkenes, Gunnar Røkenes, Ole Arne
Sveinsen, Sverre Dag Solhaug, Roger Karlsen, Bjørn Aa, Rune
Andre Gjertsen, Kjell Willy Jakobsen, Randi Skog, Ole Albin
Gjertsen, Arvid Waage, Bjørn Sæterbø, Roy Johnsen, Jens Nikolai
Gjertsen, Dagfinn Lind

De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke.

Rettens formann opplyste om at det i innkalling til møtet var anført at det ville bli avholdt
hovedforhandling i gjerdeskjønn på dagens møte. Siden mange av partene ikke møtte fram
på dagens møte, finner jordskifteretten det mer fornuftig å drøfte forslag til gjerderegler
som vil bli sendt ut på høring til samtlige parter. Dette vil bli gjort gjennom et forslag til
regulerende vedtak i medhold av jordskifteloven § 17 a.

Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av rettens medlemmer inhabile.

Partslista ble gjennomgått.

Følgende dokument ble framlagt:

50. Innkalling til rettsmøte, datert 13.08.2007
51. Fullmakt fra Terje Sørensen til Gunnar Røkenes
52. Fullmakt fra Torbjørn Karlsen til Roger Karlsen
53. Fullmakt fra Oddbjørn Christensen til Sølvi Christensen
54. Fullmakt fra Ivar Gabrielsen til Bjørnar Sæterbø
55. Fullmakt fra Johanna Sæterbø til Bjørnar Sæterbø
56. Brev fra Rune Gjertsen til Sør Troms jordskifterett
57. Brev fra Bjørn og Bertha Aa til Sør-Troms jordskifterett, datert 22.08.2007
58. Brev fra Randi Skog til Sør-Troms jordskifterett, datert 27.08.2007
59. Brev fra Ivar Johan Gabrielsen til Sør-Troms jordskifterett, datert 28.09.2007
60. Brev fra Ragnvald Karlsen til Sør-Troms jordskifterett, datert 04.09.2007
61. Brev fra Alfred Hanssen til Sør-Troms jordskifterett, datert 06.09.2007
62. Brev fra Gunnar Røkenes til Sør-Troms jordskifterett, datert 09.09.2007
63. Brev fra Terje Sørensen til Sør-Troms jordskifterett, datert 09.09.2007
64. Brev fra Oddbjørn og Sølvi Christensen til Sør-Troms jordskifterett, datert 10.09.2007
65. Brev fra Sverre Solhaug til Sør-Troms jordskifterett, datert 10.09.2007
Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning.

Partene ble formant og avga forsikring.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


1. Forslag til regulerende vedtak for kostnadsfordeling ved oppsett av
gjerde og regler om utmarksgjerde på gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75 og 76.
Jordskifteretten orienterte om gjerdelovas bestemmelser om kostnadsfordeling og generelle
regler om gjerding. Det ble videre opplyst om at jordskifteretten har hjemmel i
jordskifteloven § 52 til å fastsette gjerderegler. Selve gjerdetraséen ble vedtatt i rettsmøte
31.05.2007 og inntegnet på jordskiftekart som ble oversendt partene sammen med vedtaket.

Rettens formann las deretter opp brevene fra Rune Gjertsen, Bjørn Aa, Randi Skog, Ivar
Johan Gabrielsen, Ragnvald Karlsen, Alfred Hanssen og Sverre Solhaug vedrørende ønske
om å endre noe på gjerdetraséen over deres eiendommer.

Jordskifteretten opplyste om at partene vil ha mulighet å endre vedtatt gjerdetrasé, men at
de selv må bære de ekstra kostnadene med dette hvis gjerdetraséen bli lengre enn den
vedtatte traséen, og sørge for at gjerdet blir forsvarlig oppsatt og tilknyttet gjerdet på
naboeiendommene. Endring av vedtatt gjerdetrasé skal meldes inn til styret. Når det gjelder
kostnader til gjerdinga er det mulig å få dekt inntil 50 % av de totale kostnadene inkludert
arbeid gjennom offentlige tilskudd. Det er lagets styre som søker om tilskudd og som står
for innkjøp av gjerdemateriell. Hvis laget får innvilget fullt tilskudd til gjerdinga, vil trolig
partene slippe å betale for gjerdemateriell og oppsetting av gjerdet hvis de selv utfører
gjerdinga over sin egen eiendom. Jordskifteretten har tidligere påpekt at tidligere innmark
som er grodd igjen må ansees som utmark og at det ikke kan være noen ulempe for
grunneierne om dette blir benyttet som felles beiteområde. Skulle noen dyrke opp eller
ønske området innhegna for egne dyr, vil det være lovlig å flytte utmarksgjerdet.

Partene fikk deretter ordet og redegjorde for sitt syn på gjerdereglene.

Gunnar Røkenes mente den enkelte grunneier måtte ha ansvaret for oppsett og fremtidig
vedlikehold av utmarksgjerde over sin egen eiendom. Han mente partene ville være tjent
med en slik ansvarsfordeling i stedet for at den enkelte grunneier må betale et
pengevederlag til laget for kostnadene med å få satt opp gjerdet og kostnader for fremtidig
vedlikehold.

De øvrige fremmøtte partene ved Sølvi Christensen, Jan Røkenes, Ole Arne Sveinsen,
Sverre Dag Solhaug, Roger Karlsen, Bjørn Aa, Rune Andre Gjertsen, Kjell Willy
Jakobsen, Randi Skog, Ole Albin Gjertsen, Arvid Waage, Bjørn Sæterbø, Roy
Johnsen, Jens Nikolai Gjertsen og Dagfinn Lind var enige med Gunnar Røkenes at den
enkelte grunneier fikk ansvar for oppsett og fremtidig vedlikehold av gjerdinga over sin
egen eiendom.

Jordskifteretten gikk deretter gjennom et forslag for gjerderegler som vil bli sendt ut til
samtlige parter på høring.

Gunnar Røkenes opplyste om at det ville bli søkt om tilskudd til gjerding i nærmeste
framtid.

Jordskifteretten vil senere i saken vedta vedtekter for et grunneierlag med et styre som vil
få ansvaret for forvaltning av både jakt, beite og gjerding. I de endelige vedtektene vil det
også bli tatt inn bestemmelser om gjerdelengden til den enkelt eiendom.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


2. Avklaring av jaktretten på gnr. 70,71, 72, 73, 74, 75, 76 og 77 – forslag til
rettsfastsettende vedtak.
Jordskifteretten opplyste om at det rettslige grunnlaget for jaktretten måtte avklares i
forbindelse med bruksordningen av jakta. Rettens formann orienterte om at jaktretten enten
var delt og ligger til den enkelte eiendom hvor arealet vil bestemme størrelsen på jaktretten,
eller at jaktretten kunne være felles mellom eiendommene på tvers av eiendomsgrensene
hvor skyldøret til de enkelte eiendommer ville bestemme størrelsen på jaktretten.

Partene fikk deretter ordet og redegjorde for sitt syn på jaktretten.

Jan Røkenes, eier av gnr. 70/2, mente jaktretten var felles på hele strekningen Røkenes –
Skjelnes. I eldre tid når det kun ble drevet med småviltjakt, ble det jaktet på tvers av
eiendomsgrensene og at jaktretten den gang ble sett på som en felles rettighet mellom
grunneierne. Han mente det var naturlig at jaktretten var felles med hensyn til at beiteretten
også var felles. Siden de aller fleste eiendommene var svært smale oppover i utmarka, ville
det være vanskelig å utøve jakt hvis jaktretten skulle vært delt og lå til den enkelte
eiendom. Hvis man skulle jakte på naboeiendommen ville det være nødvendig å innhente
tillatelse fra naboen. Jan Røkenes mente alle ville være tjent med at jaktretten var felles
mellom eiendommene både med hensyn til praktisk jakt og at verdien av jaktretten ved
felles jaktrett ville være større enn om jaktretten var delt hvor grunneier kun hadde jaktrett
på sin teig. For å bestemme størrelsen på jaktretten i forbindelse med utbetaling av utbytte
etc. mente Røkenes at skyldøre til den enkelte eiendom måtte legges til grunn i samsvar
med hovedreglen i sameielova. Jan Røkenes mente det ville være vanskelig å legge arealet
til de enkelte eiendommene til grunn siden grensene, som fremgår av det økonomiske
kartverket, i mange tilfeller er feil og mangelfullt avmerket, spesielt høyere oppe i lia mot
fjellet.

Gunnar Røkens, eier av gnr. 70/3, 70/4, 70/8 og representant for gnr. 71/1, støttet Jan
Røkenes sitt syn og mente jaktretten kunne være felles og at størrelsen på jaktretten ble
bestemt av skyldøre på den enkelte eiendom.

Sølvi Christensen, som representerte gnr. 70/1, 76/4, 77/5, mente jaktretten var felles på
strekningen Røkenes – Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på
den enkelte eiendom.

Roger Karlsen, som representerte gnr. 71/3, 71/4, 71/7, mente jaktretten var felles på
strekningen Røkenes – Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på
den enkelte eiendom.

Bjørn Aaa, medeier av gnr. 72/1, mente jaktretten var felles på strekningen Røkenes –
Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på den enkelte eiendom.

Rune Gjertsen, eier av gnr. 72/4, 72/6, 77/6, mente jaktretten var felles på strekningen
Røkenes – Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på den enkelte
eiendom.

Ole Gjertsen, eier av gnr. 73/2, 73/12, 73/18, mente jaktretten var felles på strekningen
Røkenes – Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på den enkelte
eiendom.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Bjørnar Sæterbø, som representerte gnr. 73/6, 73/7, 73/16, mente jaktretten var felles på
strekningen Røkenes – Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på
den enkelte eiendom.

Arvid Waage, eier av gnr. 73/4, 73/15, mente jaktretten var felles på strekningen Røkenes

– Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på den enkelte eiendom.
Randi Skog, eier av gnr. 73/1, 73/9, mente jaktretten var felles på strekningen Røkenes –
Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på den enkelte eiendom.

Roy Johnsen, eier av gnr. 73/20, mente jaktretten var felles på strekningen Røkenes –
Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på den enkelte eiendom.

Dagfinn Lind, eier av gnr. 76/10, mente jaktretten var felles på strekningen Røkenes –
Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på den enkelte eiendom.

Jens Nikolai Gjertsen, eier av gnr. 76/1, mente jaktretten var felles på strekningen
Røkenes – Skjelnes og at størrelsen på jaktretten ble bestemt av skyldøre på den enkelte
eiendom.

Jordskifteretten bemerker:

Med bakgrunn i den enighet som de fremmøtte partene hadde om jaktretten og
gjerderegler, vil det bli laget et forslag til rettsfastsettende vedtak for jaktretten og et
regulerende vedtak om gjerderegler i medhold av jordskifteloven § 17 a. Forslaget blir
sendt ut til partene på høring med en frist for å komme med merknader. Hvis det ikke
kommer inn skriftlige merknader eller innsigelser innen fristen, vil retten vedta forslaget til
gjerderegler og jaktrett i et endelig vedtak på rettens kontor uten partene til stede. Hvis det
kommer inn eventuelle innsigelser eller merknader på forslaget innen fristen som oppfattes
som tvist, må jordskifteretten sette ett nytt rettsmøte for å avklare tvisten.

Kostnadene med dette møtet for jordskiftemeddommere: Kr. 2799,


Retten hevet
Lavangen 12.09.2007


Jarle Ottesen Øystein Nilsen Gunhild Okstad
(sign.) (sign.) (sign.)


1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


JORDSKIFTERETTSMØTE JORDSKIFTERETTSMØTE
Rettsmøtedag: 17.12.2007
Sted: Kontoret til Nord-Troms jordskifterett i Tromsø kommune
Sak nr.: 1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. -utsatt fra 12.09.2007.

Saken gjelder:
Krav om sak etter jordskifteloven § 2

Rettens leder:
Jordskiftedommer Øystein Nilsen

Meddommere:
Jarle Ottesen, Bekkebotn, 9350 SJØVEGAN
Gunhild Okstad, Strokkenes, 9350 SJØVEGAN

Protokollfører:
Dommeren

Til behandling: 1. Regulerende vedtak over gjerderegler på gnr. 70, 71, 72, 73, 74,
75,76

2. Rettsfastsettende vedtak over jaktretten på gnr. 70, 71, 72, 73, 74,
75, 76 og 77
Parter:
XXXXX Fjernet pga personvern XXXXX
Til stede: Ingen av partene var innkalt til dette møtet.

Følgende dokument ble fremlagt:

66. Forslag til rettsfastsettende og regulerende vedtak, datert 08.11.2007
67. Skriv fra Bertha og Bjørn Aa til Sør-Troms jordskifterett, datert 12.11.2007
68. Skriv fra advokat Stein Nilsen til Sør-Troms jordskifterett, datert 19.11.2007
1. GJERDEREGLER
Jordskifteretten har i medhold av jordskifteloven § 17 a, 2. ledd gjort slikt enstemmig

regulerende

VEDTAK:

Saken gjelder bruksordning for oppsetting av sperregjerde i utmarka på gnr. 70, 71, 72, 73,
74, 75, 76 i Lavangen kommune. Jordskifteretten har tidligere fremmet saken til å gjelde
bruksordning etter jordskifteloven § 2 c pkt. 1. Gjerdestrekningen utgjør 9, 4 km og
omfatter ca. 94 bruksnummer. Gjerdet går hovedsakelig mellom inn-og utmark.

Den 31.05.2007 ble gjerdetraseén vedtatt av jordskifteretten. Gjerdetraseén, som er oppgått
og innmålt med GPS, fremgår av tidligere utsendt jordskiftekart.

Jordskifteretten skal i medhold av jordskifteloven §§ 2 c pkt. 1 og 52 og gi nærmere regler
for gjerdinga på nevnte gardsnummer.

På forrige rettsmøte 12.09.2007 ble forslag til gjerderegler drøftet sammen med partene. På
bakgrunn av drøftingene utarbeidet jordskifteretten et forslag til regulerende vedtak over
gjerderegler etter reglene i jordskifteloven § 17 a. Forslaget ble sendt ut til partene på
høring med frist til den 21.11.2007 for å komme med merknader hvis noen var uenige i
forslaget. Det ble opplyst at jordskifteretten ville legge forslaget til grunn i et endelig
vedtak hvis det ikke kom inn merknader som ville medføre endringer.

Innen fristen har det kommet merknader til gjerdereglene fra Bjørn og Bertha Aa og fra
advokat Stein Nilsen som representerer Sverre Solhaug, Jan Røkenes, Anton Holtet,
Ole Arne Sveinsen, Tormod Berg og Hans Arne Nystad. Ellers har det ikke kommet
merknader fra de andre partene på gjerdereglene.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Bjørn og Bertha Aa, eier av gnr. 72/1, har hovedsakelig gjort gjeldene:

Utmarksgjerdet ønskes flyttet til lyslinja på Kløvasteinflaten og lagt etter lyslinja over
teigen og videre langs høyspentlinja over gnr. 72/5, 10, 70/30, 70/7 for så å skrå gjerdet ned
lia på eiendommen gnr. 70/29. Det vil være enkelt å gjerde etter linja og man kan frakte
gjerdematerialene med firhjuling. Gjerdetraseén vil heller ikke bli noe lengre enn den som
ble lagt til grunn tidligere og dermed ikke få noe høyere gjerdekostnader.
Ønske om å legge om traseén er fordi det står mye ved i lia nedenfor og ved å flytte gjerdet
som foreslått slipper man problem med transport av veden gjennom gjerdet.

Advokat Stein Nilsen har på vegne av Sverre Solhaug, eier av gnr. 70/16,
Jan Røkenes, eier av gnr. 70/2, Anton Holtet, eier av 70/5, 70/9, 70/12,
Ole Arne Sveinsen, eier av gnr. 70/6, Tormod Berg, eier av gnr. 70/7, 70/10, 70/15,
70/18, og Hans Arne Nystad, eier av gnr. 70/11, hovedsakelig gjort gjeldene:


Gjerdinga i indre og ytre Slottefjell vil ikke være til nytte for Sverre Solhaug m.fl.
Det har ikke vært noe gjerde i dette utmarksområdet fra før. Siden det er utmark, foreligger
det heller ingen fredning av området og derav ingen gjerdeplikt. De grunneiere som ikke
har dyr på beite har ingen problemer med at det tidvis kan befinne seg husdyr i området.
Det vises videre til beiteloven § 6 der eier av husdyr plikter å sørge for at husdyra ikke
kommer inn på annen eiendom hvor han ikke har beiterett. Hvis det ikke foreligger
gjerdeplikt etter gjerdelova § 7 vil det være husdyrholdere og allmennheten sin interesse at
gjerde blir satt opp og som dermed må bære kostnadene med gjerdemateriell og oppsetting
selv. Sverre Solhaug m.fl. forslår derfor at kostnadene og oppsett av gjerde i indre og ytre
Slottefjell besørges av de som har krevd gjerdesaka.

Jordskifteretten bemerker:

Krav fra Bjørn og Bertha Aa

Jordskifteretten har etterkommet ønske fra Bjørn og Bertha Aa om å flytte gjerdetraseén
slik at den vil følge traseén til høyspentledningen over gnr.72/1, 72/5,10, 70/30, 70/7 og
derfra ned på gnr. 70/29. Bortsett fra gnr. 70/29 vil endringen av traseén her ikke medføre
lengre gjerdetrasé eller høyere kostnader enn tidligere. Endringen vil medføre litt lengre
gjerdelengde for gnr. 70/29, men vil ha fordel av at gjerde blir flyttet litt lengre vekk fra
husa.

Krav fra Sverre Solhaug m.fl.

Jordskifteretten har fremmet saken til å gjelde bruksordning for oppsett av sperregjerde for
hele strekningen fra og med gnr. 70 til og med gnr. 76. Jordskifteretten vedtok 31.05.07
hvor gjerdetraseén skulle gå i terrenget. Saken ble fremmet etter jordskifteloven § 2 c pkt. 1
som går ut på å gi regler om bruken av område der det er sambruk mellom eiendommer.
Med sambruk menes også felles beitebruk mellom eiendommer. Jordskifteretten kan
dermed gi regler om gjerdinga i områder med felles beiterett og finne fram til de løsninger
som partene er best tjent med. Det er tidligere rettslig avklart at det er felles beiterett i
utmarka. Jordskifteretten har også fastslått at det foreligger gjerdeplikt for partene siden
vilkåra om nytten i gjerdeloven § 7 er oppfylt. Foruten reglene i gjerdelovens § 7, har
jordskifteretten hjemmel i jordskifteloven § 2 c pkt. 1 og § 52 til å fastsette regler om
gjerdeholdet innenfor et felles beiteområde. I slike tilfelle kan retten også gi regler om
kostnadsfordelingen av gjerdinga. I henhold til fremmingsvedtaket fant retten at samtlige
parter vil ha nytte av det blir satt opp et felles sperregjerde mot husdyr. Dette for å hindre at
dyr kommer ned på vegen, inn i hager og bebyggelse med de ulemper dette medfører. Selv
om det kun er utmarksteiger som går ned til sjøen ved indre og ytre Slottefjell, vil det være
nødvendig med sperregjerde også her for å hindre slike ulemper.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Under rettsmøte 12.09.2007 redegjorde jordskifteretten for reglene i gjerdeloven §§ 7 og 8.
Partene var da enige om at den enkelte grunneier gjerder over sin egen eiendom og har
ansvaret for fremtidlig vedlikehold av gjerdet. Dette prinsippet ble begrunnet ut fra
tidligere lokal sedvane eller tradisjon hvor den enkelte grunneier har hatt ansvaret for
gjerding over sin egen eiendom. Det er også praktisk en måte å fordele gjerdeholdet på i
forhold til at den enkelte part skulle fått sin del av ansvaret for hele gjerdestrekningen fra
gnr. 70 til gnr. 76. Bortsett fra Sverre Solhaug m.fl. har det ikke kommet noen merknader
fra de andre partene om at den enkelte part har ansvaret for gjerdinga over sin egen
eiendom.

Når det gjelder ønske fra Sverre Solhaug m.fl. om at det kun er partene som har krevd
saken som må betale gjerdekostnadene i indre og ytre Slottefjell, finner jordskifteretten
dette urimelig.

Både Jan Røkenes, Anton Holtet, Tormod Berg og Hans Arne Nystad vil trolig kunne
bruke mesteparten av eksisterende gjerder etter vedtatt gjerdetrasé på heimemarka og som
følge av dette vil de kun måtte sette opp gjerde over sine teiger i indre og ytre Slottefjell.
I følge økonomisk kartverk vil de få følgende gjerdelengder i dette området: Jan Røkenes
får ca. 50 meter, Anton Holtet får ca. 25. meter, Hans Arne Nystad får ca. 50 meter,
Tormod Berg får ca. 225 meter, Sverre Solhaug får ca. 50 meter, mens Ole Sveinsen får ca.
60 meter gjerdelengde. Bortsett fra Tormod Berg, er det stort sett korte gjerdelengder det er
snakk om. Forutsatt at eventuelt tilskudd dekker gjerdematerialene, vil det kun være
arbeidet eller egeninnsatsen med oppsett av gjerde som vil utgjøre kostnadene. Skulle
jordskifteretten ilegge dyreholderne kostnader med gjerdehold på deres eiendommer, ville
det virke svært urimelig ovenfor de andre grunneierne som har fått fullt ansvar for
gjerdeholdet over egen eiendom. At den enkelte grunneier har ansvaret for gjerdeholdet
over sin egen eiendom er et prinsipp som partene var enige om under forrige møte og som
ingen av de andre partene har kommet med innvendinger mot. Det er ellers verdt å merke
seg at ingen av de andre partene som har utmarksteiger i indre og ytre Slottefjell har
protestert mot forslaget til gjerding i dette området.

Selv om det den gjeldende strekningen ligger 2-3 km unna bebyggelsen på Røkenes, mener
jordskifteretten at Sverre Solhaug, Ole Sveinsen, Jan Røkenes, Anton Holtet, Tormod Berg
og Hans Arne Nystad også vil ha nytte av at sauen ikke kommer ned på vegen og
bebyggelse med de ulemper dette medfører. Jordskifteretten finner derfor ingen grunn til å
endre prinsippet som var lagt til grunn under forrige møte ved at hver grunneier gjerder
over sin eiendom i henhold til vedtatt gjerdetrasé og skal ha fremtidig ansvar for
vedlikeholdet av gjerdet over sin teig. Retten har ellers endret litt på reglene, blant annet
utsatt vedlikeholdsfristen fra 15. mai til 1. juni og at styret kan pålegge grunneier om å
fjerne gamle gjerder.

Det har ellers ikke kommet inn noen merknader fra de øvrige partene innen høringsfristen
til forslaget til gjerderegler.

Slutning:

1.
Med unntak av gjerdejusteringa i pkt. 8, gjerder den enkelte grunneier over sin
egen eiendom i samsvar med gjerdetraseén som ble vedtatt i rettsmøte 31.05.2007, jf.
tidligere jordskiftekart. I gjerdet kan det settes opp porter og klatrekrakker der det er
behov for dette.
1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


2.
Grunneiere kan flytte gjerdet over sine eiendommer dersom dette er ønskelig, men må
da selv bære de ekstra kostnadene med dette hvis gjerdetraseén blir lengre enn den som
ble vedtatt av jordskifteretten 31.05.2007. De må selv sørge for at gjerdet blir forsvarlig
oppsatt og tilknyttet gjerdet på naboeiendommene.
3.
Gjerdet skal være så sterkt og tett at det hegner mot de dyrearter som beiter i utmarka, i
dag sau, men storfe kan også bli aktuelt. Gjerdet skal oppføres av trykkimpregnerte
runde stopler med vanlig sauenetting som er minst 1,10 m høyt med not og topptråd
som skal frede mot sau. På garden Røkenes skal gjerdet ha en standard som også kan
hegne mot storfe. Gjerder som er der fra før må godkjennes av styret i laget. Rester av
gamle gjerder og piggtråd som ikke oppfyller dagens krav til gjerde skal fjernes fra
stedet for å unngå skader. Styret kan gi nærmere regler om utføringa av gjerdinga og gi
grunneier pålegg om å fjerne gamle gjerder.
4.
Gjerdet skal være ferdig oppsatt innen 1 år etter at saken er rettskraftig.
5.
Hvis gjerdet ikke er ferdig oppsatt innen fastsatt frist i pkt. 4, kan styret få utført det
nødvendige gjerdearbeidet for grunneiers regning.
6.
Gjerdet skal være tilfredsstillende vedlikeholdt hvert år innen 1. juni. Hver enkelt
grunneier er ansvarlig for vedlikeholdet av gjerdet over sin eiendom. Hvis gjerdet ikke
er tilfredsstillende vedlikeholdt innen fastsatt tid, kan styret få utført det nødvendige
vedlikeholdet for grunneiers regning. Der gjerdet går i en grense, er grunneierne på hver
side ansvarlig for vedlikeholdet i forlengelse av gjerdet på egen eiendom med 50 %
hver. Dette gjelder ikke i de tilfeller grunneier selv har flyttet gjerdet i henhold til pkt. 2.
Vedkommende er da også ansvarlig for hele vedlikeholdet.
7. Hvis laget ikke får dekket utgiftene til gjerdemateriell gjennom offentlige tilskudd, kan
laget ved styret vedta at den enkelte grunneier må dekke sin del av kostnadene i forhold
til sin andel (gjerdestrekning) i laget.
8. Gjerdetraseén over gnr. 72/1, 72/5,10, 70/30, 70/7 flyttes slik at den følger høyspentlinja
fram til gnr. 79/29 for derfra gå i ben linje ned til gjerdet på gnr. 70/7.
Det er ikke anledning til å påanke det regulerende vedtaket før saken sluttes, jf.
jordskifteloven § 62.

2. JAKTRETT
Jordskifteretten har i medhold av jordskifteloven § 17 a, 4. ledd gjort slikt enstemmig

rettsfastsettende

VEDTAK:

Saken gjelder avklaring av den rettslige jaktretten for stor-og småviltjakt på eiendommer
under gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76 og gnr. 77 i Lavangen kommune. Arealet omfatter
totalt ca. 37.000 daa fordelt på ca.100 bruksnummer. Avklaring av jaktretten er en del av
bruksordningen for jakta på nevnte gardsnummer. Jordskifteretten fremmet bruksordning
for jakta den 26.07.2007.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Under rettsmøte 12.09.2007 ble jaktretten på gnr.70, 71, 72, 73, 74, 75, 76 og 77 drøftet og
belyst. Partene var her enige om at jaktretten lå i fellesskap mellom bruk under nevnte
gardsnummer ut fra den historiske bruk og lokal oppfatning. Partene viste også til at det var
rettkraftig avgjort at beiteretten lå i fellesskap mellom gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75 og 76 og
at det derfor naturlig at jaktretten også var felles. På grunnlag av den enighet som partene
hadde på møtet ble det laget et forslag til rettsfastsettende vedtak som ble sendt samtlige
parter på høring, jf. jordskifteloven § 17 a, 3. ledd. Partene fikk frist til den 21.11.2007 for
å komme med merknader til forslaget til jaktrett på nevnte gardsnummer. Partene ble gjort
oppmerksom på at hvis det ikke kom inn noen merknader på forslaget til jaktretten innen
fristen 21.11.07, ville forslaget bli lagt til grunn i det endelige rettsfastsettende vedtaket.
Det har ikke kommet inn noen merknader på forslaget til jaktretten innen merknadsfristen.

Jordskifteretten slutter seg til den enighet som foreligger om jaktretten og viser i denne
sammenheng til Lov om sameie av 18. juni 1965, hvor hovedreglen er at størrelsen på
rettighetene i sameie eller fellesskap bestemmes av skyldøret til de enkelte eiendommer,
jf. sameieloven § 2, 2. ledd.

Jordskifteretten har på grunnlag av dette kommet til en slik

Slutning:

1.
Jaktretten mellom gnr. 70 (Røkenes) gnr.71 (Marines), gnr. 72 (Hestnes), gnr. 73
(Kjeiprød), gnr. 74 (Kjeiprødplassen), gnr. 75 (Reinland), gnr. 76 (Skjelnesplassen),
gnr. 77 (Skjelnes) ligger i rettslig fellesskap mellom de eiendommer som har
jaktrett i utmarka.
2.
Størrelsen på jaktretten bestemmes av skyldøre til den enkelte eiendom.
3.
Det rettsfastsettende vedtaket settes til forhånds påanke, jf. jordskifteloven
§ 62, 2.ledd.
ANKE
Det rettsfastsettende vedtaket kan påankes innen én -1-måned fra forkynningsdatoen.
Eventuell anke må stiles til Hålogaland lagmannsrett, men sendes jordskifteretten. Skriftlig
anke skal være medunderskrevet av advokat.

Som følge av at ny tvistelov vil tre i kraft fra 01.01.2008 vil eventuell anke som er
poststemplet etter 01.01.2008 følge reglene om ankebehandling i den nye loven (Lov 200506-
17 nr. 90: Lov om mekling og rettergang i sivile saker). Ankereglene følger vedlagt
forkynningen.

FORKYNNING
Saken forkynnes sakens parter i vanlig brev med svarslipp. Forkynningsdatoen er
oppgitt i brevet fra jordskifteretten.

Retten hevet.
Tromsø, 17.12.2007

Jarle Ottesen Øystein Nilsen Gunhild Okstad
(sign.) (sign.) (sign.)

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


JORDSKIFTERETTSMØTE JORDSKIFTERETTSMØTE
Rettsmøtedag: 03.03.2008
Sted: Lavangen sentralskole i Lavangen kommune
Sak nr.: 1910-2003-0010 Gnr. 70, Røkenes m.fl. -utsatt fra 17.12.2007.

Saken gjelder:
Krav om brukordningssak etter jordskifteloven § 2 c

Rettens leder:
Jordskiftedommer Øystein Nilsen

Meddommere:
Jarle Ottesen, Bekkebotn, 9350 SJØVEGAN
Gunhild Okstad, Strokkenes, 9350 SJØVEGAN

Protokollfører:
Dommeren

Til behandling:
Drøfting av vedtekter for Røkenes -Skjelnes grunneierlag

Parter:
XXXXX Fjernet pga personvern XXXXX

Til stede:
Oddbjørn Christensen, Jan Røkenes, Anton Holtet, Hans Arne
Nystad, Terje Sørensen, Roger Karlsen, Bjørn Aa, Rune Andre
Gjertsen, Randi Oddlaug Skog, Ole Albin Gjertsen, Arvid Waage,
Roy Johnsen, Jan Harald Stokkan, Lena Randi Slettvoll, Dagfinn
Lind, Hugo Jarle Antonsen, Jorunn Hanssen

De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke.

Ingen av partene hadde noen merknader til rettens sammensetning eller inhabilitet hos
rettens medlemmer. Partene ble formant og avla forsikring.

Følgende dokumenter ble fremlagt:

69. Innkalling til dagens møte, datert 13.02.2008
70. Fullmakt fra Torbjørn Karlsen til Roger Karlsen
71. Fullmakt fra Liv Lind til Dagfinn Lind
72. Fullmakt fra Idar Hansen til Jorunn Hanssen
73. Fullmakt fra Gunnar Røkenes til Oddbjørn Christensen
74. Brev fra Gunnar Røkenes til Sør-Troms jordskifterett, datert 29.02.2008
75. Brev fra Magnor Isaksen til Sør-Troms jordskifterett, datert 27.02.2008,
m/skylddelingsforretning over gnr. 72/8, datert 16.09.1903.
Jordskiftedommeren opplyste om at de av partene som ikke kunne møte på dagens møte
hadde fått frist til den 28.02.08 for å fremsette eventuelle merknader til vedtektsforslaget
som var sendt ut tidligere.

Jordskifteretten gikk deretter gjennom forslaget til vedtekter. Partene fikk anledning til å
komme med merknader til vedtektene.

Jordskifteretten opplyste om at retten ville fatte et endelig regulerende vedtak over
vedtektene på grunnlag av de merknader som var fremsatt i dagens møte.

Partene ble videre opplyst om at retten ville avslutte saken på rettens kontor uten partene
tilstede hvor det regulerende vedtaket vil bli vedtatt. Jordskifteretten vil i samme møte
foreta fordeling av jordskiftekostnadene. Partene ble tilslutt gjort kjent med ankereglene
når saken sluttes.

Kostnadene til jordskiftemeddommere med dette møtet: Kr. 2799,


Retten hevet
Lavangen 03.03.2008


Gunhild Okstad Øystein Nilsen Jarle Ottesen
(sign.) (sign.) (sign.)

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


JORDSKIFTERETTSMØTE JORDSKIFTERETTSMØTE
Rettsmøtedag:
Sted:
Sak nr.:
02.04.2008
Kontoret til Nord-Troms jordskifterett i Tromsø kommune
1910-2003-0010 Røkenes m.fl, gnr. 70 m.fl. -utsatt fra 03.03.2008.
Saken gjelder: Krav om bruksordningssak etter jordskifteloven § 2 c
Rettens leder: Jordskiftedommer Øystein Nilsen
Meddommere: Jarle Ottesen, Bekkebotn, 9350 SJØVEGAN
Gunhild Okstad, Strokkenes, 9350 SJØVEGAN
Protokollfører: Dommeren
Til behandling: Avslutning av saken
1. Vedta av regulerende vedtak
2. Kostnadsfordeling
3. Diverse bestemmelser
Parter: Se forrige møtet
Til stede: Ingen av partene ble innkalt til dagens møte, jf. jordskifteloven § 22,
2. ledd.

Jordskifteretten diskuterte saken i enerom og gjorde i medhold av jordskifteloven § 17 a
slikt enstemmig regulerende

vedtak:
Bakgrunn:
Saken gjelder bruksordning for gjerde, beite og jakt på gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76, 77
med 67 parter (driftsenheter) i Lavangen kommune. Bruksordningen for småviltjakt
omfatter ca. 59.000 da utmark og ca. 36.000 daa tellende areal for elgjakt. Videre er det gitt
regler for 11 km sperregjerde mot veg og bebyggelse. Jordskifteretten har tidligere vedtatt
beliggenheten av gjerdetraseen og regler for gjerdinga. I tillegg er beiteretten og jaktretten
rettskraftig avklart.

Jordskifteretten sendte ut forslag til vedtekter for organiseringen av grunneierlaget. De av
partene som ikke kunne møte på rettsmøte 03.03.08 ble gitt frist til den 28.02.08 for å uttale
seg om forslaget. Gunnar Røkenes og Magnor Isaksen har sendt inn merknader til
vedtektene innen fristen.

Under rettsmøte 03.03.2008 ble forslaget til vedtekter drøftet og gjennomgått med partene.
Merknader til vedtektene som partene var enige om er i all hovedsak blitt endret i tråd med
partenes anførsler.

Det er i vesentligste anført følgende merknader til vedtektene:

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Kap. 4.2 Medlemskap og andeler

Det ble fra enkelte parter stilt spørsmål hvordan andelsfordelingen i skyldøre ble utregnet.
Grunnlaget for utregningen av andeler etter skyldøre har jordskifteretten brukt feltmatrikkel
til Statens kartverk hvor skyldøre til de enkelte eiendommer er oppført. Jordskifteretten har
ikke gått inn i de enkelte skylddelingsforretningene siden et fåtall av de er fremlagt for
jordskifteretten. Eiendommer som er fradelt et hovedbruk og som ikke har fått andel i
utmarka har tilbakeført sitt skyldøre til hovedbruket. De eiendommer som er oppført med
jaktrett i tabellen er de eiendommer som i dag har utmark eller på annen måte har fått
aksept for jaktrett.

Jaktrett gnr. 72/8

Magnor Isaksen har i brev, datert 27.02.2008, opplyst om at gnr. 72/8 har jakt og beiterett i
utmarka. Bjørn Aa opplyste også om at gnr. 72/8 hadde jaktrett. De andre fremmøtte
partene hadde ingen innvendinger mot at han skulle få jaktrett.

Jordskifteretten bemerker:

Eieren av gnr. 72/5, ved Bente Sæterbø, har ovenfor jordskifteretten godtatt at gnr. 72/8 får
andel i den felles jaktretten og at gnr. 72/5 sitt skyldøre blir redusert med tilsvarende som
gnr. 72/8 har. Siden de andre partene heller ikke har protestert på dette, legger retten derfor
til grunn at gnr. 72/8 får andel i den felles jaktretten. I tillegg til jaktretten har gnr. 72/8 i
følge skylddelingsforretningen også beiterett i utmarka.

Kap. 6. 2 – Stemmegivning

Oddbjørn Christensen mente det også burde vært brukt gradert stemmerett ved spørsmål
om gjerding og beite i likhet med jakta. Jan Røkenes m.fl. mente slike spørsmål kunne
avgjøres ved at hver eiendom hadde én stemme hver. Alle var ellers enige i at ved
personvalg og godkjenning av innkalling kunne hver eiendom ha én stemme hver.

Jordskifteretten bemerker:

Hovedreglen er at det skal benyttes gradert stemmerett ved alle avstemninger på årsmøte,
med mindre partene er enige om noe annet. Som følge av dette har jordskifteretten kommet
til at det skal brukes gradert stemmerett ved spørsmål om beite og gjerding etter størrelsen
på beiteretten. Gradert stemmerett skal dermed brukes på alle avstemninger unntatt ved
personvalg og godkjenning av møteinnkalling.

Størrelse på jaktrett

Oddbjørn Christensen og Gunnar Røkenes har bemerket at størrelsen på jaktretten må følge
størrelsen på eiendommene og at de med stor jaktrett må få fortrinnsrett fremfor de små
eiendommene ved søknad om jakt.

Jordskifteretten bemerker:

Jordskifteretten mener det er naturlig at man tar hensyn til den enkelte grunneieres juridiske
rettigheter ved prioritering av jakt. Retten mener derfor at størrelsen på eiendommenes
jaktrett må legges til grunn for utarbeidelse av prioriteringsregler. Det er åpenbart at en
eiendom med 150 øre i skyld må ha en større jaktrett enn en eiendom med 10 øre i skyld.
Det må likevel være opp til årsmøte å finne egnede regler for tildeling av jakt når det er
flere søkere enn det er plass til, som styret må forholde seg til. For 2008 får styret ansvaret
for å bestemme prioriteringen av hvem som får gå på jakt. Hvis det er flere søkere enn det
er plass til på jaktlaget (a) kan man ut fra størrelsen på eiendommene for eksempel vedta en
turnusordning blant jegerne.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Kap 13. Angående stans av utbytte fra jakta ved manglende gjerding.

Bjørn Aaa mente retten ikke hadde anledning til å vedta at utbytte fra jakta ikke skulle
utbetales grunneiere som ikke overholdt gjerdereglene siden dette var to forskjellige
bruksrettigheter.

Jan Røkenes med flere var positiv til at utbytte ble holdt tilbake hvis grunneiere ikke
overholdt gjerdereglene i laget og at dette kunne bidra til at medlemmene fikk gjerdet over
sine eiendommer slik at man kunne unngå tvangsinnkreving av namsmannen.

Jordskifteretten bemerker:

Jordskifteretten mener laget må ha mulighet til holde tilbake utbytte fra de eiendommer
som ikke overholder gjerdereglene i laget. At medlemmer bryter gjerdereglene skaper
ekstraarbeid for styret og ulemper for de øvrige medlemmene av laget. Det vil også virke
svært urimelig at medlemmer kun skal få økonomisk utbytte fra laget uten selv å overholde
de gjerderegler som er vedtatt. Jordskifteretten finner derfor ingen grunn til å forandre dette
punktet i vedtektene og mener dette kan bidra til at medlemmene overholder gjerdereglene.
Hvis et medlem fortsatt ikke overholder gjerdereglene, vil alternativet være innkrevning av
gjerdekostnadene gjennom namsmannen.

Kap. 9.2 Gjerdereglene

Pkt 4. Gjerdefrist

Partene var enige om at tidsfristen for å gjerde burde forlenges til oktober 2009 i forhold til
tidligere vedtak. Retten har igjen innvendinger mot at fristen forlenges til oktober 2009.

Pkt.7 Gjerdekostnader

I tidligere regulerende vedtak, datert 17.12.2007 ble det i pkt. 7 vedtatt slik regel:

Hvis laget ikke får dekket utgiftene til gjerdemateriell gjennom offentlige tilskudd, kan
laget ved styret vedta at den enkelte grunneier må dekke sin del av kostnadene i forhold
til sin andel (gjerdestrekning) i laget.

I forslag til vedtekter har jordskifteretten foreslått å forandre ordlyden fra ”…..kan laget
vedta at den enkelte grunneier….. til ”…….skal den enkelte grunneier dekke sin del av
kostnadene i forhold til sin andel (gjerdestrekning) i laget”. Ingen av partene har fremsatt
innsigelse mot dette og retten mener det er viktig at de enkelte grunneiere blir pålagt dette
ansvaret uten at styret skal vurdere å vedta om dette er nødvendig. Jordskifteretten har
hjemmel i jordskifteloven § 17 a, siste ledd, til å forandre tidligere regulerende vedtak
dersom særlige grunner foreligger. Jordskifteretten mener det foreligger særlige grunner for
å forandre på disse punktene for å få en praktisk gjerdeordning for laget. Jordskifteretten
legger også til grunn at partene er enige om å forandre på disse to punkta.

Kap 8. Styret

Rune Gjertsen ønsket å fratre som leder av laget og heller bli vanlig styremedlem.
Dagfinn Lind ble foreslått som leder og takket ja til dette etter enighet med de fremmøtte
partene.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Kap. 10.3 Jaktregler for småvilt

Det var en del ulike synspunkt på jakttider for rypejakt, bag limit for rypejakt, kortpriser og
jakt med og uten hund.

Jordskifteretten bemerker:

Som følge av den lave rypebestanden de siste årene mener jordskifteretten at det er viktig å
spare stamfuglen utover vinteren og er dermed kommet til at rypejakta avsluttes 23.12.
Videre har retten satt et tak på 3 ryper per jeger per dag. Partene var ellers enige om at
småviltjakta for medlemmer kunne starte 10.09, mens allmenheten kunne få tilgang til jakt
fra og med 01.10. Partene var også enige om å forby jakt på orrfugl og storfugl på grunn av
lav bestand. Jordskifteretten mener dette er en fornuftig løsning og legger dette til grunn i
vedtektene. Når det gjelder priser for utenforstående med og uten hund, finner retten det
mest riktig at man betaler samme kortpris om du jakt med eller uten hun så lenge man har
en bag limit for felte ryper. Retten er også enig i at jakt med hund er en mer human
jaktform enn uten hund siden man lettere finner igjen skadeskutte ryper. Jordskifteretten vil
her påpeke at reglene i kap 10.3 kan endres ved vanlig flertallsvedtak på første årsmøte i
2009.

Slutning:

Jordskifteretten fastsetter slik endelig bruksordning for Røkenes – Skjelnes grunneierlag.

VEDTEKTER

FOR

RØKENES – SKJELNES GRUNNEIERLAG

1 RØKENES – SKJELNES GRUNNEIERLAG

Røkenes -Skjelnes grunneierlag (nedenfor kalt laget) er et organisert fellesskap mellom
grunneiere på gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76 og 77 i Lavangen kommune, samtlige parter i
sak 1910-2003-0010 ved Sør-Troms jordskifterett. Lagets område som fremgår av
jordskiftekart nr. 192539, strekker seg fra gnr. 70 i øst og over samtlige gårder til og med
gnr. 77 i vest, og omfatter ca. 59 000 daa utmark med fjell og skog.

2 ANSVAR

Laget er et eierlag med delt ubegrenset ansvar i overensstemmelse med andelen i laget
(proratarisk ansvar), jf. vedtektene kap. 4.2 og jordskifteloven § 34 b.

3 FORMÅL OG ARBEIDSOMRÅDER

Laget sitt formål er å samle grunneierne i området for i fellesskap å forvalte beite, gjerding,
småvilt-og storviltjakt innen lagets område på en forsvarlig måte, som del av landbruksnæringa
og til beste for medlemmene. Videre er det et mål å få opp viltbestanden og derved
å skaffe inntekter til grunneierne og dekke utgifter til forvaltningstiltak i regi av laget samt
dekke administrasjonsutgifter i laget.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Laget skal innenfor sitt område arbeide for:

· en langsiktig ressursforvaltning.
· å forvalte viltet, viltet sitt leveområde og jakt.
· å forvalte beiteressursene og gjerding
· å samarbeide med den offentlige forvaltningen.
· å tilrettelegge for allmenhetens bruk av området
4 MEDLEMSKAP -RETTIGHETER

4.1 Rettigheter
Jaktretten ligger i gjensidig fellesskap mellom eiendommer under gardsnummer 70, 71,
72, 73, 74, 75, 76, 77 hvor størrelsen bestemmes av skyldøre til den enkelte eiendom.
Beiteretten ligger i gjensidig felleskap mellom eiendommer under gnr. 70, 71, 72, 73, 74,
75, 76 hvor størrelsen bestemmes av skyldøre til den enkelte eiendom.

De eiendommer som har jaktrett fremgår av medlemstabellen. De eiendommer som har
jaktrett på gnr. 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76 har også beiterett.

4.2 Medlemmer, andeler, stemmerett
Eiendommer som har gjerdeplikt, jakt-og beiterett fremgår av medlemslisten.
Gjerdetraseén over eiendommer med gjerdeplikt fremgår også av jordskiftekart nr.192529

Følgende eiendommer er pr. dato medlem av laget:

Gnr Bnr Eier Lengde 

       pr bnr
Prosent
av gjerde
Total
andel
gjerde %
Jakt
/beite i
skyldøre
Total
skyldøre
% jaktrett Total andel
jaktrett %
Graderte
stemmer
XXXXX Fjernet pga personvern XXXXX

I tillegg kommer bruk med jakt-og beiterett avledet av ovenfornevnte bruk sin rettighet.

Medlemskapet i laget er pliktig. Det følger eiendommen og kan ikke skilles fra denne,
jf. kap. 17. Medlemmene er rettslig forpliktet til å stille sin(e) eiendom(mer) til
disposisjon for felles utnyttelse av beite, småviltjakt, fangst og storviltjakt. Likedan er
de av medlemmene som har gjerdeplikt rettslig forpliktet til å følge de vedtatte
gjerderegler, jf. kap. 9, 2.

Eiendommene under gnr. 77 er unntatt reglene for felles beite og gjerdeplikt.

Med medlemseiendom menes en eller flere bruksnummer som eies av samme eier(e) og
som utgjør en samlet driftsenhet.

Der flere personer eier en medlemseiendom sammen (personlig sameie), skal det
oppnevnes en fullmektig/representant for medeierne som styret og årsmøtet kan
forholde seg til. For at fullmakten skal være gyldig, må et flertall av medeierne
underskrive fullmakten. I tilfelle disse kravene ikke er oppfylt, vil vedkommende
eiendom ikke ha stemmerett på årsmøtet. Styret skal underrettes skriftlig om hvem som
har fullmakt for vedkommende eiendom. Styret skal også ha skriftlig beskjed fra
medlemmene om hvilket kontonummer som utbytte skal innbetales til.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Ved salg av eiendom og andre hjemmelsoverganger plikter selger samt lagets styre
snarest å gjøre nye eiere av vedkommende eiendom som er tilsluttet laget kjent med
medlemskapet. Selger eller nye eiere skal også gi styret beskjed om nytt eierskap.
Adresseforandringer hos medlemmer skal meldes fra til styret.

Medlemmene plikter å ajourføre disse opplysningene til enhver tid.

Utenfor lagets område kan nye medlemmer tas opp etter søknad dersom eiendommene
naturlig sokner til området. Ny andelsfordeling foretas i så fall av styret.

4.3 Deling av medlemseiendom
Ved eventuell deling av medlemseiendom, blir den fradelte eiendom automatisk part i
saken og medlem i laget dersom den grenser til utmarksgjerde eller får andel i beite-og
jaktrett. Størrelsen på parten skal være avtalt mellom kjøper og selger på forhånd.
Hovedbruket sin andel skal i så fall reduseres tilsvarende. Dersom disse ikke blir enige,
fastsettes andelen av styret.

5 ARBEIDSÅR OG FORPLIKTELSE

Regnskaps-og arbeidsåret følger kalenderåret. Innenfor rammene av vedtektene, vedtak,
vedtatt budsjett og arbeidsplan blir laget forpliktet av lederen sammen med ett
styremedlem.

6 ÅRSMØTE

6.1 Konstituering
Årsmøtet er laget sin øverste myndighet og avholdes innen 1. april hvert år.
Bare medlemmer har rett til å delta på årsmøtet. Et medlem kan la seg representere ved
fullmektig med skiftlig fullmakt. En fullmektig kan bare representere ett medlem i
tillegg til eget medlemskap, med unntak av den som møter med flere fullmakter fra
medeiere av samme eiendom (personlig sameie). Lederen er ansvarlig for å sende
innkalling til årsmøtet. Innkallingen skal skje skriftlig med minst tre ukers varsel.
Sakslista skal stå i innkallingen. I de tilfeller hvor det er oppnevnt en representant for
eiendommen vil innkallingen kun bli sendt han. Hvis det er andre medeiere som ønsker
å få innkalling så må styret underrettes. Årsmøtet ledes av styrets leder eller den
årsmøtet velger. Årsmøtet kan ikke gjøre bindende vedtak i andre saker enn de som er
nevnt i innkallingen.

Saker som en vil ha behandlet på årsmøtet, må være innkommet til styret innen 1.
februar.

Årsmøtet er vedtaksfør når innkallingen har skjedd på lovlig måte og når minst 10 % av
lagets medlemseiendommer (driftsenheter) er representert. Hvis ikke må det innkalles til
ekstraordinært årsmøte.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


6.2 Stemmegivning og flertallsvedtak
Eiendommene har slik gradert stemmerett:

1 stemme: 0 -49 øre
2 stemmer: 50 -99 øre
3 stemmer: 100 -149 øre
4 stemmer: 150 -199 øre
5 stemmer: 200 -249 øre
osv

Ved valg av styremedlemmer eller andre personvalg samt godkjenning av innkalling,
har hver medlemseiendom 1 stemme.

Ved alle andre avstemninger har medlemmene, eventuelt deres fullmektiger, gradert
stemmerett etter sin andel i § 4.2. Dersom alle er enige om det, kan avstemming skje
ved at hvert medlem har en stemme. Likevel slik et en eier til flere bruksnummer bare
har en stemmerett. Det samme gjelder der det er flere eiere til en eiendom.

I saker som gjelder ett bestemt avgrenset saksområde, har bare de som har andeler
innenfor dette saksområdet (jakt eller gjerde, beite) stemmerett.

Det enkelte vedtak på årsmøte blir fattet med vanlig flertall (simpelt relativt flertall)
blant de fremmøtte.

Ved skriftlig avstemming blir blanke stemmer regnet som ikke avgitte stemmer.
Likt stemmetall ved valg blir avgjort ved loddtrekning. Ved stemmelikhet ellers er
lederens stemmegivning utslagsgivende.

Flertallsvedtak må ikke påføre noe medlem større kostnader og ulemper enn nytte.
Vedtaket må ivareta hele fellesskapets ve og vel og ikke medføre urimelige fordeler til
flertallet på bekostning av mindretallet.

6.3 Årsmøtet skal:
•
Velge ordstyrer og protokollfører.
•
Godkjenne innkalling, fullmakter og sakliste.
•
Velge to personer som sammen med lederen skal underskrive protokollen.
•
Behandle styret sin årsmelding og det reviderte regnskap, arbeidsplan og
budsjettforslag.
•
Behandle innkomne saker.
•
Velge leder, kasserer, sekretær og styremedlem 1 og 2 og 3 vararepresentanter for to år om gangen, men slik
at to styremedlemmer og to vararepresentanter trer ut ved loddtrekning etter det
første året. Styremedlem 1 fungerer som nestleder i laget. Dersom årsmøte vedtar å opprette flere underutvalg, skal leder av
underutvalget velges på årsmøtet og inngå som ett av 5 medlemmer i styret.
•
Velge to revisorer.
•
Velge en valgkomitè bestående av 3 medlemmer hvorav ett medlem skiftes ut hvert
år.
•
Vedta hvor mye av overskuddet som skal utbetales til medlemmene.
•
Sende referat fra årsmøte til medlemmene.
1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


6.4 Videre kan årsmøtet m.a.:
•
Vedta å utarbeide driftsplan for jakt.
•
Vedta regler for utøving av jakt herunder:
-Vedta retningslinjer for prioritering av medlemmenes deltakelse til elgjakt.
-Godkjenne/ fastsette betaling for småviltjakt og elgjakt.
-Fastsette et øvre antall jaktkort som tillates solgt.
-Gi retningslinjer vedrørende viltstelltiltak, fangstrapportering, øving o.l.
-Vedta å avgrense jakttider, frede enkelte viltarter og/eller frede enkelte områder
for jakt.
-Vedta en ”bag-limit”, øvre kvote, for småvilt.

•
Vedta regler for organisering av beite og gjerding.
•
Vedta å opprette underutvalg for gjerding, småviltjakt og elgjakt.
•
Vedta godtgjørelse for tillitsvalgte.
•
Vedta regler/instruks for feilskyting.
•
Vedta å melde laget inn i et større samarbeidsorgan.
•
Vedta å tegne forsikring mot erstatningsansvar.
•
Delegere myndighet til styret.
•
Vedta opptak av nye eiendommer.
•
Vedta endringer av vedtektene, jf. § 18.
•
Gjøre vedtak i andre saker som vedkommer laget.
7 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE

Styret skal innkalle til ekstraordinært årsmøte når styret eller minst 1/3 av medlemmene
forlanger det. Kunngjøring og innkalling skal skje på samme måte som ved ordinært
årsmøte. Det kan bare fattes vedtak i saker som er nevnt i innkallingen.

8 STYRET

8.1 Sammensetting
Laget blir ledet av et styre på 5 medlemmer med 2 vararepresentanter som blir valgt for
2 år av gangen. Styret velger selv nestleder, kasserer og sekretær. Medlemmene i styret
må være eier av en medlemseiendom eller dens nærmeste familiemedlemmer. For at
styret skal være vedtaksfør, må 3 av styremedlemmene være til stede (evt.
vararepresentanter). Ved økonomiske avgjørelser skal kasserer være til stede.


Styret bør være representert fra de forskjellige gardsnummer.
Nåværende styre sitter frem til neste årsmøte, hvor nytt styre velges.


Leder: Dagfinn Lind (gnr. 76)
Sekretær: Jan Røkenes (gnr. 70)
Kasserer: Oddbjørn Christensen (gnr. 70, 77)
Styremedlem: Arvid Waage (gnr. 73)
Styremedlem: Rune Gjertsen (gnr. 72, 77)
Varamedlem: Alf Jonny Hansen (gnr. 75)
Varamedlem: Gunnar Jan Røkenes (gnr. 70)


Valgnemnd: Stryet velger valgnemnd på tre personer innen 31.12.2008.


1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


8.2 Styret skal:
•
Styret skal ivareta oppgavene som er nevnt nedenfor i punktene 9-11.
•
Være bindeledd i forhold til offentlige styresmakter med hensyn til forvaltning av
beite, jakt og viltet i området.
•
Søke og tillate lisensjakt på store rovdyr om dette skulle være aktuelt.
•
Besvare skriftlige henvendelser til styret innen rimelig tid.
8.3 Etter retningslinjer fra årsmøtet skal styret:
•
Arrangere årsmøte, legge frem årsmelding og revidert regnskap for forrige år
og legge frem forslag til budsjett og arbeidsplan for inneværende år.
•
Arbeide for en rasjonell drift og utnytting av lagets ressurser i samsvar med
formålsparagrafen.
•
Samle inn jakt og fangstdata og videresende disse til aktuelle myndigheter.
•
Organisere tilrettelegging av et effektivt naturoppsyn.
•
Fordele og utbetale utbytte fra henholdsvis jakt og utleie av beite til lagets
medlemmer i samsvar med den andel det enkelte medlemmet har, jf. § 4.2.
8.4
Lederen
Lederen i laget har ansvar for og fullmakt til å melde laget inn i aktuelle og lovpålagte
register og eventuelle paraplyorganisasjoner.

8.5 Protokoll
Det skal føres møteprotokoll for styremøtene. Protokollen skal være tilgjengelig for
samtlige medlemmer.

9
GJERDING OG BEITE

9.1 Styret skal:
•
Administrere og organisere gjerdinga og beite innen området i samsvar med
vedtektene og vedtak/retningslinjer gjort av årsmøtet.
•
Oppnevne en representant for gjerdinga på hvert gardsnummer.
•
Kontrollere at medlemmene har oppfylt gjerdereglene i kap. 9.2.
•
Kreve inn skyldige gjerdekostnader.
•
Søke om offentlig tilskudd til gjerding.
•
Organisere innkjøp av gjerdemateriell etter anbud.
•
Fordele gjerdemateriell til medlemmene som er kjøpt inn til laget.
9.2 Gjerderegler
1.
Den enkelte grunneier gjerder over sin egen eiendom i samsvar med vedtatt
gjerdetraseén, jf. jordskiftekart nr 192529. I gjerdet kan det settes opp porter og
klatrekrakker der det er behov for dette.
2.
Grunneiere kan flytte gjerdet over sine eiendommer dersom dette er ønskelig,
men må da selv bære de ekstra kostnadene med dette hvis gjerdetraseén blir
lengre enn den som er vedtatt av jordskifteretten. De må selv sørge for at
gjerdet blir forsvarlig oppsatt og tilknyttet gjerdet på naboeiendommene.
1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


3.
Gjerdet skal være så sterkt og tett at det hegner mot de dyrearter som beiter i
utmarka, i dag sau, men storfe kan også bli aktuelt. Gjerdet skal oppføres av

trykkimpregnerte runde stopler med vanlig sauenetting som er minst 1,10 m

høyt med topptråd som skal frede mot sau. På garden Røkenes skal gjerdet ha
en standard som også kan hegne mot storfe. Gjerder som er der fra før må
godkjennes av styret i laget. Rester av gamle gjerder og piggtråd som ikke
oppfyller dagens krav til gjerde skal fjernes fra stedet for å unngå skader.
Styret kan gi nærmere regler om utføringa av gjerdinga og gi grunneier
pålegg om å fjerne gamle gjerder.
4.
Gjerdet skal være ferdig oppsatt innen 01.10.2009.
5.
Hvis gjerdet ikke er ferdig oppsatt innen fastsatt frist i pkt. 4, kan styret få utført
det nødvendige gjerdearbeidet for grunneiers regning.
6.
Gjerdet skal være tilfredsstillende vedlikeholdt hvert år innen 1. juni. Hver
enkelt grunneier er ansvarlig for vedlikeholdet av gjerdet over sin eiendom.
Hvis gjerdet ikke er tilfredsstillende vedlikeholdt innen fastsatt tid, kan styret få
utført det nødvendige vedlikeholdet for grunneiers regning. Der gjerdet går i en
grense, er grunneierne på hver side ansvarlig for vedlikeholdet i forlengelse av
gjerdet på egen eiendom med 50 % hver. Dette gjelder ikke i de tilfeller
grunneier selv har flyttet gjerdet i henhold til pkt. 2. Vedkommende er da også
ansvarlig for hele vedlikeholdet.
7.
Hvis laget ikke får dekket utgiftene til gjerdemateriell gjennom offentlige
tilskudd, skal den enkelte grunneier dekke sin del av kostnadene i forhold til sin
andel (gjerdestrekning) i laget.
10 SMÅVILTJAKT

10.1 Styret skal:
•
Administrere jakta innen området i samsvar med vedtektene og vedtak/retningslinjer
gjort av årsmøtet.
•
Sette frem forslag til jakttider, jaktregler, jaktkortpriser og eventuelt jaktforbud til
årsmøtet.
•
Innhente fangststatistikk.
•
Vedta eventuell skuddpremie på skadedyr som rev, mink og kråke.
•
Føre tilsyn og reagere på ulovlig jakt på utmarkslaget sitt område.
•
Gjøre fremlegg om samordning av jakt-og jakttider med beitebruk og andre interesser.
10.2 Begrensning av småviltjakt
Styret har anledning til å begrense jaktutøvelsen innenfor laget sitt område for å få opp
småviltbestanden. Dette ved å vedta en dagskvote, redusere kortsalget eller avkorte
jaktsesongen. Styret har også anledning til å stoppe all jakt resten av sesongen hvis det
viser seg at småviltbestanden er så liten at den ikke bør beskattes.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


10.3 Regler om småviltjakt
Jaktområde

All utmark innen lagets område.

Jakttider

· 10.09. – 23.12.
· Annet småvilt: I henhold til ordinære jakttider.
I perioden 10.09 -01.10 har kun medlemmer av laget anledning til å jakte småvilt.
Fra og med 01.10 har allmenheten i tillegg til medlemmer av laget anledning til å kjøpe
jaktkort.


Dagskvote: Maks 3 ryper pr. jeger (inkludert fjell-og lirype). Dagskvote gjelder både
for medlemmer og utenforstående.


Storfugl og orrfugl er totalfredet.


Priser for kort småviltjakt

Utenforstående
Sesongkort uten hund kr 500,-med hund kr. 500,Dagskort
uten hund kr 100,-med hund kr. 100,


Medlemmer og dens nærmeste familiemedlemmer:

Grunneiere og dens nærmeste familiemedlemmer går gratis på jakt mot at de skaffer seg
grunneierkort for lagets område.

Med nærmeste familiemedlemmer menes ektefelle/samboer, barn, barnebarn, svigerbarn
og foreldre. Likevel slik at bare to personer fra en medlemseiendom får benytte
grunneierkortet samtidig. Grunneier eller dens nærmeste familiemedlemmer som ikke
selv jakter kan overdra sin jaktrett til en utenforstående person forutsatt at styret
godkjenner dette.

Hvis jaktkortet ikke blir benyttet, har kortkjøper ikke krav på å få refundert det
innbetalte beløpet.

Ved salg av jaktkort og utstedelse av grunneierkort skal vedkommende person ha betalt
årets jegeravgift som må forevises ved kjøp og utstedelse av kort.

Jakt med hund

Det tillates kun bruk av èn hund med godkjent bufésertifikat pr. jeger. Bufésertifikat
skal forevises ved kjøp av jaktkort og ved oppsyn/kontroll.

Fangstoppgave og depositum

Fangstoppgave skal leveres inn etter avsluttet jakt. Ved kjøp av jaktkort (både vanlig
jaktkort og grunneierkort) skal det betales et depositum på kr 200,-som refunderes ved
innlevering av fangstoppgave. Frist for innlevering av jaktkort er 20. mars.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


11 STORVILTJAKT

11.1 Styret skal:
•
Administrere storviltjakt innen området i samsvar med vedtektene og
vedtak/retningslinjer gjort av årsmøtet.
•
Søke om fellingstillatelse for elg.
•
Vedta søknadsfrist for elgjakt og lyse ut jakta slik at interesserte medlemmer kan
søke på årets elgjakt. For 2008 er fristen 15. mai.
•
Motta søknad om jakt og avgjøre hvem som får tildelt jakt etter retningslinjer fra
årsmøte. Om nødvendig etableres det en rulleringsordning for påfølgende år for
jaktlag bestående av medlemmer.
•
Godkjenne at et medlem kan låne/leie ut sin jaktrett til en utenforstående person.
•
Dele inn valdet i flere jaktfelt og fordele dyr til jaktfelta i forhold til feltets størrelse.
•
 Lyse ut
jakta og tilby denne til minimum Statskog sine satser. Dersom ikkegrunneiere har høyeste anbud så kan jaktlag av grunneiere gå inn i anbudet på samme pris.
•
Gi interessentene tilbakemelding om hvem som får jakte innen 15. juni i 2008,
senere år innen 1. mai.
•
Utarbeide forslag til jaktinstruks for jaktlaga som skal godkjennes av årsmøte.
•
Tilsette jaktkontrollør for veiing.
•
Tegne avtale med jaktlaga, gjennomgå jaktinstruks.
•
Avgjøre tvister om feil felling av dyr i henhold til kvote.
•
Umiddelbart etter at vedkommende jaktlag har skutt sin kvote, få beskjed av
vedkommende jaktleder at laget er ferdig med jakta.
•
Vurderer å godkjenne jakt på andre jaktfelt innenfor lagets vald når vedkommende
jaktlag har skutt sin kvote i sitt jaktfelt.
•
Betale offentlige fellingsavgifter.
•
Være bindeledd i forhold til offentlige viltstyresmakter.
•
Reagere på ulovlig jakt på laget sitt område.
•
Iverksette sanksjoner overfor jaktlag/ jegere som bryter disse vedtekter.
11.2 Vald og feltinndeling
Laget sitt område, jf. kap.1, utgjør et jaktvald, jf. viltlova kap. V. Valdet utgjør et
tellende elgareal på ca. 36.000 daa og som kan deles inn i flere jaktfelt dersom styret
finner det nødvendig. Et jaktfelt for hjortevilt må være minst så stort at det gir grunnlag
for to fellingsløyver. Feltene skal ha en form og avgrensning som gjør et det kan jaktes
på en effektiv og forsvarlig måte.

11.3 Deltagelse på jaktlag
Lagets medlemmer med jaktrett innenfor lagets område skal ha fortrinnsrett til
storviltjakt. Likestilt med medlemmer er ektefelle/samboer, barn, barnebarn, svigerbarn,
søsken og foreldre. Medlemmer med jaktskyldøre fra 0-100 skal ha en fortrinnsrett. Medlemmer med jaktskyldøre over 100 gies 2 fortrinnsretter til storviltjakt. Dersom det blir flere enn to jaktlag som søker jakt opprettes årlig rullering ved trekning. 

Medlem eller dens nærmeste familie som ikke selv jakter kan stille med en
utenforstående person, forutsatt at vedkommende blir godkjent av styret.

Medlemmer eller hans stedfortreder som ønsker å jakte, søker styret innen fastsatt dato.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Melder det seg flere jaktinteresserte enn det er jakt til, er det opp til styret etter
retningslinjer fra årsmøte, å avgjøre hvem som får jakte, likevel slik at de største
eiendommer skal ha fortrinnsrett til jakt etter nærmere retningslinjer fastsatt av årsmøte.

Styret tildeler jakta etter disse kriterier innen fastsatt dato.

11.4 Jaktlag
Et jaktlag må være på minimum 4 personer. Jaktlag av grunneiere må være minimum 4 jegere, minst 3 av disse må være medlem eller likestilt med medlem jmf§ 11.3. Styret får fullmakt til å utarbeide anbudsregler med frister til beste for grunneierne. Ett medlem kan kun være med eller
representert i ett jaktlag. Det skal være én ansvarlig leder for jaktlaget. Samtlige jegere
må ha betalt jegeravgiften og bestått skyteprøven for storviltjakt i vedkommende jaktår.
Jaktleder er ansvarlig for at sistnevnte er gjennomført og at jaktlaget har tilgang til
godkjent ettersøkshund. Jaktleder er også ansvarlig for å fylle ut ”sett elg skjema”.
Jaktleder skal påse at jakta blir utøvd forsvarlig med hensyn til sikkerhet og i tråd med
enhver tids gjeldende regelverk og retningslinjer fra grunneierlaget.

Navn på jegere og ansvarlig jaktleder må fremgå av søknaden. Dersom jaktlaget på noe
tidspunkt ønskes utvidet i antall jegere, skal styret underrettes og godkjenne dette.

Medlemmer som ønsker å leie jakt, søker styret innen 1. april. For 2008 er fristen

15. mai.
Foruten det ordinære jaktlaget kan der delta minst én opplæringsjeger på hvert jaktlag.
Gjestejegeren skal ikke betale for jakta eller ha krav på kjøttutbytte med mindre han
betaler for kjøttet.

Styret godkjenner deltakelse av eventuell opplæringsjeger i laget. Regelen gjelder ikke
hvor jakta leies ut til utenforstående.

Tildelt jakt kan ikke overføres til andre uten godkjenning av styret.

11.5 Jaktfelt
Melder det seg flere interesserte jaktlag kan valdet deles inn i flere jaktfelt etter
godkjenning av styret.

Tildelte dyr fordeles i forhold til jaktfeltas areal. Om lagene ikke blir enige, foretas det
loddtrekning om hvilket lag som skal jakte i de ulike sonene og hvilken kvote dette laget
tildeles. Dersom et lag feller tildelte dyr før perioden er ute, skal styret varsles
umiddelbart slik at et annet lag får anledning til å jakte i dette området. Styret beslutter
også om det skal jaktes i det ledige jaktfeltet og hvilket lag dette blir.

11.6 Priser for grunneierbasert elgjakt
Jaktlaget betaler en grunnavgift på kr.1000.- for kalv og kr. 2000.- for voksne dyr. For kalv og 1 1/2 åringer betales en kjøttpris som hos statskog Troms. For eldre okser over 170 kg og kyr over 160 kg betales en kjøttpris på kr. 50.- pr. kg. Jaktlaget beholder selv kjøttutbyttet. Grunnavgiften er fast og betales
uavhengig av om dyr felles eller ei. Grunnavgiften betales forskuddsvis. Kjøttprisen
betales når dyret er felt, med fradrag for grunnavgiften. Dersom jaktlaget ikke feller elg
eller at kjøttet blir inndradd som følge av feilskyting, vil ikke grunnavgiften bli
refundert, men jaktlaget slipper å betale kjøttpris.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


Jaktlaget må betale grunnavgift til lagets konto innen 14 dager før jakta starter.
Er beløpet ikke betalt innen den fastsatte frist, vil søkeren miste retten til jakta. Styret
foretar i så fall ny tildeling av jakt. Kjøttprisen betales etterskuddsvis, seinest 14 dager
etter endt jakttid.


11.7 Felling
Ved felling av dyr skal ett av styrets medlemmer, eller den styret gir fullmakt,
underrettes umiddelbart etter at felling har funnet sted for nærmere kontroll/veiing av
dyret. Kontroll av dyr kan ikke foretas av noen som inngår i jaktlaget, selv om disse
sitter i styret. Nærmere bestemmelser om kontroll fremgår av lagets instruks for
jaktkontrollør.

11.8 Transport av felte dyr
Jaktlagene har rett til å hente ut dyr i terrenget med elgtrekker eller med traktor til
nærmeste kjørbare veg.

11.9 Storvald
Styret kan vedta at laget inngår samarbeid om elgjakt med ett eller flere nabovald,
forutsatt at laget samlet kommer minst like godt ut av ordningen økonomisk som ved
gjeldene ordning og at medlemmenes fortrinnsrett til jakt ivaretas.

12 VEDERLAG FOR UTØVELSE AV JAKT

Utøvelse av jakt skal gjøres opp i form av pengevederlag etter de priser som vedtas på
årsmøte.

13 INNTEKTER OG UTGIFTER

Laget skaffer seg inntekter ved salg av jaktkort og ved utleie av storviltjakt og eventuell
utleie av beite for andre enn rettighetshaverne. Foruten at inntektene skal utbetales
medlemmene skal inntektene også dekke nødvendige administrasjonsutgifter i laget.
Inntekter og eventuelle utgifter fordeles i samsvar med andelsfordelingen i kap. 4.
Utbetalinger av overskudd skal skje så ofte årsmøtet bestemmer.

De medlemmer som ikke har oppfylt reglene om gjerdehold i kap. 9.2 har ikke krav på å
få utbetalt utbytte. Dette beløpet skal i slike tilfeller settes inn på en egen gjerdekonto
som laget kan disponere til manglende gjerding og vedlikehold.

Der flere personer eier en medlemseiendom sammen (personlig sameie), forholder styret
seg ved fordeling av inntekter og utgifter til fullmektigen/representanten for medeierne,
jf. punkt 4 under medlemskap. Vedkommende er selv ansvarlig for å fordele inntekter
og utgifter innbyrdes på de øvrige medeierne av sameiet. Dersom slik fullmektig ikke er
oppnevnt, skal styret forholde seg til den medeier som kommer først etter alfabetet,
sortert etter etternavn -fornavn.

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


14 UTLEIE/ FREMLEIE

Medlemmene har ikke anledning til å leie ut sine rettigheter til jakt og beite med mindre
det fremgår av vedtektene.

Hvis det er ledig beitekapasitet på lagets område kan beite leies ut gjennom laget til
andre husdyrholdere utenom lagets medlemmer. Medlemseiendommer med beiterett kan
leie ut sin egen beiterett i forhold til sin størrelse på beiteretten og etter hvor mange dyr
den enkelte eiendom kan ”vinterfø” på gården.

15 REGELBRUDD

Brudd på disse jaktvedtekter enten av medlem eller av eksterne, kan føre til bortvisning
fra jakt. Styret gis også fullmakt til å ekskludere vedkommende fra all jakt i området for
inntil 2 år. Kriterier for eventuelle andre straffereaksjoner og iverksetting av disse,
fastsettes av årsmøtet.

Medlemmer som bryter lagets vedtekter har ikke krav på å delta på storviltjakt og har
ingen stemmerett på årsmøte. Medlemmer som ikke følger gjerdereglene i kap. 9.2 har
heller ikke krav på utbytte fra jakt eller utleie av beite.

Ved brudd på gjerdereglene i kap 9.2 kan skyldige kostnader for oppsett av gjerde og
kostnader ved manglende vedlikehold få tvangsinnkrevet gjennom namsmann etter
anmeldelse av styret, jf. jordskifteloven § 91, gjerdeloven § 17.

Styret velger og iverksetter straffereaksjoner. Styret kan om nødvendig foreta politianmeldelse.


16 INVESTERINGER/FINANSIERING

Medlemmene er ikke ansvarlig for annet enn den innbetalte andelskapital.

Medlemmene er pliktige til å betale inn til laget nødvendig beløp for drift og vedtatte
investeringer i laget. Beløpet skal utlignes i forhold til den enkelte sin andel i laget. Plikt
til innbetaling gjelder ikke dersom dette vil påføre medlemmet større kostnader og
ulemper enn nytte.

Laget har ikke anledning til å ta opp lån eller tilsvarende finansieringsform, med mindre
dette skjer gjennom at medlemmer frivillig forskotterer utgifter.

17 UTMELDING

Det er ikke anledning til å melde seg ut av laget.
Medlemmer som er opptatt etter kap. 4.2 siste avsnitt, kan likevel melde seg ut. De har i
tilfelle ikke krav på å få tilbakebetalt sin andel av lagets formue.


1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


18 VEDTEKTSENDRINGER

For å endre disse bruksordningsreglene kreves 2/3 flertall av avgitte stemmer. Unntatt er
kap. 2, 4.1, 9.2, 12, 15, 16, 17, 18, 20 som ikke kan endres. Kap. 4.2 kan heller ikke
endres med mindre det tas opp nye medlemseiendommer eller det skjer endringer i tråd
med kap. 4.3.

Med unntak av kap. 10 pkt 3, kan vedtektsendringer kan ikke skje før 3 år etter at denne
saken er rettskraftig, med mindre det blir enstemmig vedtatt.

Reglene i kap. 10.3, kan endres ved vanlig flertallsvedtak ved første årsmøte etter saken
er rettskraftig.

19 OPPSYN/KONTROLL

Jaktkort, bufesertifikat sammen med legitimasjon må alltid medbringes under utøvelsen
av jakt og fangst og skal forevises uoppfordret ved kontroll og på forlangende av
personer som selv har kort eller medlemmer i laget.

Ulovligheter skal straks rapporteres til styret som har fullmakt til å anmelde forholdet til
politiet.

20 TVISTER

Oppstår det tvister om forståelsen og gjennomføringen av disse vedtektene, kan tvisten
søkes avgjort med bindende virkning for alle parter av en voldgiftsrett på 3 medlemmer.
Jordskifterettslederen i Sør og Ofoten jordskifterett oppnevner disse. Kommer
voldgiftsavtale ikke i stand, er partene henvist til de ordinære domstoler.

21 VARIGHET/ OPPLØSNING

Oppløsning av grunneierlaget kan bare skje ved nytt jordskifte og først etter 10 år, jf.
jordskifteloven § 4.

3 Diverse bestemmelser

3.1 Jordskiftekostnader
Påløpte kostnader skal dekkes av partene etter bestemmelsene i jordskifteloven § 74.
Rettsmøteutgifter er godtgjøring til meddommere i henhold til rettsgebyrforskriften. På
denne bakgrunn utgjør kostnadene følgende:

Registreringsgebyr kr 3.700,Partsgebyr
67 stk á kr. 1050,kr
70.350,Rettsmøteutgifter
kr 24.638,


Sum kr 98.688,


Jordskifteretten har i all hovedsak fordelt kostnadene på eiendommene er den nytte den
enkelte eiendom har hatt av saken, jf. jordskifteloven § 76. I denne forbindelse har retten
lagt til grunn størrelsen på skyldøret. Jordskifteretten mener de eiendommer som har størst
skyldøre også får mest inntekter og stemmegivning i laget og dermed også størst nytte av

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


saken. Samtlige parter på gnr. 70-76 har også hatt nytte av å få fastsatt regler for
utmarksgjerdet uavhengig om eiendommen er stor eller liten. Jordskifteretten har tatt
hensyn til partene på gnr. 77 ved fordeling av kostnadene siden de ikke er part i den del av
saken som omfatter beite og gjerding. Disse skal derfor betale noe mindre beløp i forhold
til de andres sin andel av i laget. Jordskifteretten har lagt til grunn at alle eiendommer skal
betale et minimumsbeløp på kr 500,-.

Jordskifteretten mener ingen part har fått større kostnad enn nytte som følge av saken.

Retten har kommet fram til denne kostnadsfordelingen:

Gnr./bnr. Eier skal betale
kr
har betalt
kr
skylder
kr
har til gode
kr
XXXXX Fjernet pga personvern XXXXX
81

1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


De pålagte beløpene forfaller til betaling 15 dager fra forkynningsdatoen. Penger til
gode blir utbetalt samtidig med forkynningen av saken. Skyldige kostnader vil bli
tvangsinnkrevet med de ekstra kostnader dette medfører, jf jordskifteloven § 91.

I de tilfeller hvor en eiendom eies av flere medeiere, vil regningen kun bli sendt til en av
medeierne som må fordele kostnadene internt på de andre medeierne.

Avgjørelsene om jordskiftekostnader kan ankes. Ankefristen er én måned regnet fra
forkynningsdatoen.

3.2 Forkynning
Saken blir forkynt partene i vanlig brev med mottakskvittering.

3.3 Ikrafttreden
Saken trer rettslig i kraft én uke etter at den er rettskraftig.

3.4 Tvangsgrunnlag
Avgjørelser i saken har tvangsgrunnlag, jf. jordskifteloven § 91 og
tvangsfullbyrdelsesloven.

3.5 Avslutning av saken, anke
Saken avsluttes i dette møtet. Fristen for anke er én -1-måned regnet fra
forkynningsdatoen. Reglene om anke følger forkynningen. Hvis saken blir påanket vil
bruksordningsreglene, som er vedtatt i dette møtet, med unntak av kap. 9, gjelde inntil
saken er rettskraftig.

3.6 Tinglysing
Når saken er rettskraftig, vil den bli tinglyst på følgende eiendommer i Lavangen
kommune:

Gnr. 70, bnr: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 21, 24, 25, 27, 28, 29,

30, 33, 35, 38, 74, 99
Gnr. 71, bnr:1,2,3,4,5,6,7
Gnr. 72, bnr: 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Gnr. 73, bnr: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 15, 16, 18, 19, 20, 22, 25
Gnr. 74, bnr: 1, 2, 3, 4, 7
Gnr. 75, bnr:1,2,3,4,5,6,7,8,9
Gnr. 76, bnr: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 15, 17, 18
Gnr. 77, bnr: 3, 4, 5, 6, 8, 9, 10

Retten hevet og saken sluttet
Tromsø, 02.04.2008


Jarle Ottesen Øystein Nilsen Gunhild Okstad
(sign.) (sign.) (sign.)


1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett


1910-2003-0010 Røkenes, gnr. 70 m.fl. Sør-Troms jordskifterett